TIL ETTERTANKE

Slutt å snakke om "tungpsykiatri "og "tunge, psykiatriske pasienter" Lytt heller til teksten i denne vakre, gode, gamle sangen med The Hollies:



Klem fra Ingunn

TIL STORTINGET

INGUNNS FORSLAG TIL RETTIGHETSLOV FOR MENNESKER MED PSYKISKE HELSEBELASTNINGER

§ 1 Rett til å nekte tvangsmedisinering
§ 2 Rett til å velge behandlingsmetode
§ 3 Rett til å velge medikamentfri behandling.
§ 4 Rett til nedtrapping av medisiner
§ 5 Rett til gratis behandling av skader og sykdommer forårsaket av psykofarmaka
§ 6 Rett til selv å foreslå og påvirke type og dose medikament
§ 7 Rett til behandling innen en gitt frist for alle
§ 8 Rett til selv å være med å sette diagnose
§ 9 Rett til å skrive egen journal
§ 10Rett til egen bolig
§ 11 Rett til arbeid
§ 12 Rett til å anmelde brudd på Menneskerettighetene
§ 13 Rett til å fremme saken sin for eksperter på Menneskerettigheter
§ 14 Rett til økonomisk erstatning for overgrep
§ 15 Rett til å involvere pårørende og nettverk i behandlingen
§ 16 Rett til å få gjennomført tiltak beskrevet i kommunenes Plan for brukermedvirkning
§ 17 Rett til eget ombud for mennesker som benytter psykiske helsetjenester
§ 18 Rett til å få slettet gamle diagnoser
§ 19 Rett til informasjon om rettigheter og klageadgang
§ 20 Rett til å nekte å bli hentet av politi.
§ 21 Rett til å bli behandlet i full frihet
§ 22 Rett til å ha ansvar for egne valg og eget liv.

MITT ROP TIL GUD

Herre!
Jeg kommer til deg med min klage.
Jeg var redd, jeg var trist.
Jeg ble reddere og tristere av å være psykiatrisk pasient.
Jeg forstår ikke hvorfor behandlingen må være så brutal,
så smertefull,
så hjerteløs
Jeg kjenner ikke kvinnen i speilet
Hun er redd for å komme noen nær
Skulle for lengst ha møtt livet
og kjærligheten
I stedet gjemte de henne bort
i eldrebolig og asyl.
Og de sa hun var syk, sinnsyk
Hun var bare så grenseløst aleine
og redd
Ville bli sett.Bekreftet.
Lengtet etter kjærlighet og varme, men maktet ikke fortelle dem det
på en måte så de forsto
Politiet kom og hentet henne
som om hun skulle være en forbryter.
Når ble tårer farlige? Når ble det en forbrytelse
å ha det vondt?

Jeg er den kvinnen, Herre
Det eneste de ga meg var
en rekke alvorlige,psykiatriske diagnoser som
aldri har hatt rot i virkeligheten
Herre, du har sett
de tusenvis av piller som jeg har vært
tvunget til å ta. Du har telt hver eneste tablett og hver eneste tåre.
Jeg fikk aldri hjelp til å leve, til å tro på meg selv,
at jeg var verdt noe.
Jeg måtte kjempe for å ville leve.
Hver dag lengtet jeg ut av livet.Da jeg trodde alt var slutt
møtte jeg en psykolog som forsto
og som ikke gikk sin vei.
Takk kjære Himmelske far for Åsne!
Du vet hva det betyr
å ha ei hand å holde i når alt bare er
meningsløst og vondt.
Det vondeste er å bli avvist av selve livet. At livet gikk forbi i sin egen rytme,uten å ta meg med.

Herre
du avviser ingen
Det er ikke de friske som trenger lege, men de som har det vondt, sier du.
"Kom til meg alle dere som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile."
Jeg kaster meg i armene dine,Herre.
Men hjertet mitt blør for alle dem jeg var så glad i,
som ikke orket mer.
Mennesker som ikke maktet å leve videre, som livet knuste alle håp for.
Alle de gråtende familiene til de ulykkeligste,
som aldri fikk den hjelpen de hadde trengt.
Overgrep, krenkelser og forsømmelser viser en psykiatri
som deltar i en av menneskehetens verste forbrytelser i fredstid.
INTEGRITETSTYVERI.
Herre, tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør.
Herre, du hører og du gråter med oss.
Du er der når panikken bryter løs fra
ukritiske mengder kjemikalier som bombarderer kropp og sjel, når jeg legges i belter og kastes på isolat uten å vite hvorfor.
Herre, bare du kan frigjøre det innestengte og livredde barnet
som har sett så mye vondt.
Det jeg hadde trengt, Herre, var armer som ville holdt rundt meg,
som kunne trøstet, vært der og blitt.
Glede, drømmer og håp. Så enkelt, så vanskelig.
I dag gjør sårbarheten meg naken og redd for nærheten til mennesket.
Veien mot friheten, lyset og morgendagen er så lang og ukjent.
Takk for at jeg slipper
å gå den aleine.
Klem fra Ingunn

SOMATISKE KONSEKVENSER AV PSYKOFARMAKA

I 20 åe gikk jeg inn og ut av psykiatriske institusjoner.Over 40 innleggelser- inn og ut og inn og ut og inn og ut.................Jeg lurer på hvor mange tusen tabletter jeg har svelget i årenes løp.At det er et betydelig antall, bærer kroppen bud om.Den er rasert og ødelagt. Metabolsk syndrom, polycystisk, ovarialt syndrom,overvekt,insulinresistens,diabetes 2, skjeggvekst under haka, hår på armer og bein, diger mave,mister håret på hodet.gjentatte luftveislidelser, medisinsk katarr og soppinfeksjoner.Inkontinens,Tannkjøttbetennelse og ødelagte tenner.Alt dette kom gradvis etter hvert.Det hele startet med grusomme bivirkninger som psykiaterene tolket som psykisk sykdom, noe som jo var indikasjonen på at jeg trengte mer medisiner.
For et par innlegg siden skrev jeg om relasjonens betydning for psykisk helsearbeid. Den er helt avgjørende i alt helsearbeid.
Jeg har strevet en del med å få en åpen og direkte kommunikasjon med ulike fastleger.De fleste er voldsomt opptatt av psykiatriske diagnoser og benytter en hver anledning til å stadfeste at "en psykisk lidelse, det har du jo!" Men heldigvis det finnes også gode fastleger. Jeg har fått en fantastisk lege som møter meg med varme, oppmuntring og empati.Hun motiverer meg , og nå har hun henvist meg til forskjellige spesialister for å finne ut hva kroppen min lider av og hva slags behandling jeg trenger.Dette skulle vært gjort for mange år siden, men jeg er veldig takknemlig for at det endelig skjer. Like over 17.mai skal jeg til ultralyd for å prøve å finne ut hvorfor jeg har så tynne armer og bein og stor mave. Legen lurer på om jeg også har Cushings syndrom......Leste litt om det på Internett. Der sto det at dersom en går lenge ubehandlet, så kan man bli verre og oppleve plutselig død.Da ble jeg litt redd, for jeg vil så gjerne leve.

MED DRØMMER I BAGASJEN

Gikk jeg en dag til Stortinget.Når jeg går inn der, åpner jeg alltid porten med ærefrykt.Like før jeg gikk inn satt jeg litt på en benk i sola og pratet litt med noen engasjerte ungdommer som skulle demonstrere mot krigstilstandene på SRI LANKA.De blodige bildene derfra på Dagsrevyen er forferdelige.

Men jeg skulle altså inn på tinget og snakke om min og Auroras hjertesak:Selvfølgelig Psykisk helse.

Først ble jeg møtt av Ingvild, en blid og imøtekommende politisk rådgiver. Så kom plutselig Leder i helse og omsorgskomiteen, Laila Dåvøy ut fra et kontor og kom meg smilende i møte. Du verden hvor godt det er å bli tatt i mot på en sånn måte. Og tenk, jeg fikk holde en times innlegg om saker jeg brenner for.Når Dagfrid har lært meg hvordan jeg skal linke, så skal jeg legge det inn i bloggen så dere kan lese hva jeg snakket med politikerne om. Hovedtankene var at det er ingen pengekrise i psykiatrien, men en innholdskrise.Det er ofte hverdagsbekymringer som skaper problemer for folk og som vi trenger hjelp med.Så delte jeg drømmer og ønsker for hvordan krisen kan løses.Kvalitetsopprusting og fornyelse av DPSene, samarbeid DPSene- Brukerorganisasjonene og Nav.Og til slutt leverte jeg forslag om "Ingunns Rettighetslov for mennesker med psykiske helsebelastninger."

Og vet dere hva jeg observerte på Stortinget? Der har de usedvanlig flinke renholdere.Det lukta grønnsåpe på do og det varmer et husmoderlig hjerte som liker å ha det reint i kriker og kroker.

PS.Gleder meg enormt til høstens Stortingsvalg.Triller uten sidestykke!Jeg går inn for at Dagfinn Høybråten blir Statsminister og Laila Dåvøy blir Helseminister. Så nå vet dere det! Ha en fin dag og ta med dette ukjente gullkornet:

"Bruk dine evner

Det ville bli veldig stille i skogen

hvis ingen andre sang

enn de fuglene

som synger best!"

Klem fra Ingunn

DET VIKTIGSTE AV ALT I PSYKISK HELSEARBEID

Relasjoner mellom mennesker.Bærebjelken.Fundamentet og Prosessbærer. Det er så mye lettere å forstå hva det dreier seg om dersom vi møtes ansikt til ansikt.Da møtes våre ord,våre øyne, våre tanker, våre ressurser og våre hjerter. Ordene blir etter hvert til lange perlekjeder av forslag, idèer, planer og visjoner.
Vi kan le sammen, vi kan drømme sammen, vi kan gå i samme retning, vi kan tenke sammen, vi kan gråte sammen, vi kan le av hverandres impulser , vi kan være glad i hverandre , vi kan være sinte på hverandre og vi kan diskutere med hverandre.
Jeg har en sånn relasjon til min kjære psykolog Åsne.Det er den jeg vokser på.Det er varmen, kjærligheten, empatien og tryggheten som gir meg mot til å forandre meg, mot til å legge det vonde bak meg og mot til å møte framtida og frihetens utfordringer.
Som får meg til å gå på igjen uansett hvor sliten, trøtt og trist jeg kan være. I følge psykiateres tankegang, så er dette uproffesjonelle holdninger.Hvis jeg ikke er enig i deres tankegods, så sier de at jeg "mangler sykdomsinnsikt." Takk og pris for det! Jeg tror ikke det er noe sykdom å ha innsikt i. De psykiske sykdommene er magasinert og oppkonstruert i psykiaternes hjerner, kanskje en dristig påstand , men jeg vil mye heller ha "livsinnsikt" eller "hverdagsinnsikt" Det holder for meg!

Lykkeliten er en lykkelig hund som får mye kjærlighet og oppmerksomhet.Derfor satte jeg inn bildet av Lykkeliten i putene.Både folk og dyr har godt av det. Da blir vi trygge .

God natt!
Klem fra Ingunn

"DIALOG" MED HELSEMINISTEREN

I morges sendte jeg flg. mail til Helseminister Bjarne Håkon Hanssen:"Som nyvalgt leder for Aurora Støtteforening for mennesker med psykiske helseproblemer, opprettet jeg 1. mars i år AURORABLOGGEN på Internett. Noe av intensjonen med den er å informere om Auroras synspunkter på psykisk helse og være i dialog med ansvarlige politikere som har dette som ansvarsområde.Fredag 17.april deltok jeg på festavslutningen for KUP på Akershus festning.Dagen etter skrev jeg et innlegg på bloggen myntet på deg med tittel:"Hvorfor gikk du, Hanssen?" Jeg inviterer deg til dialog og oppfordrer deg til å gå inn og følge Aurorabloggen."
Vennlig hilsen

Ingunn Øye
Sosionom
Brukerlærer i psykisk helse
Styreleder og daglig leder i Aurora støtteforening for mennesker med psykiske helseproblemer.


Etter noen timer kom svaret:
"Vi viser til henvendelse til departementet/helseministeren av 20.april 2009.
Vi ber om forståelse for at forespørseler om å kommentere avisartikler eller blogger på rent generell basis dessverre ikke vil bli etterkommet.

Dokumentasjonsenheten
Helse og Omsorgsdepartementet

Hvorfor gikk du, Hansen?

Aldri i mitt liv har jeg fått så mange klemmer som i går.Da var jeg på festavslutning på Akershus festning i regi av Rådet for psykisk helse.Det er så utrolig godt å merke at vi er mange som jobber for det samme, at vi skal få et bedre tilbud til mennesker med psykiske helsebelastninger.Vi feiret at Kvalitetsutviklingsprosjektet ,KUP var kommet i mål.
Helseminister Bjarne Haakon Hansen satt på 1.rad, smilende,
og jovial som alltid.
For en stund siden så jeg at bilde av han med ei T-skjorte der det står:"Jeg har ansvar for psykisk helse."Hva mener du med det,Hansen?
Du har vel ikke det ansvaret alene? Mange av oss som var på festningen i går er, eller har vært brukere, eller rett og slett psykiatriske pasienter.

Vi tenker annerledes enn psykiatere.Vi mener at psykiatrien faktisk har glemt eller gått bort i fra det som burde være hovmålet i arbeidet med psykisk helse, at folk blir friske og får et godt liv. Vi trenger ikke hjelp i form av piller og oppbevaring.Vi trenger gode relasjoner til terapeuter som ikke henger seg opp i symptomer på psykisk sykdom, men som ser våre ressurser og behandler oss med respekt og varme.Det koster ikke en krone, det Hansen. Litt kjærlighet har vi vel alle å spre rundt oss i våre omgivelser.Det fine med kjærligheten er at jo mer vi deler ut, jo mer blir det av den!
I stedet for å spørre om hvorfor alt er blitt så fælt, så er det tre enkle spørsmål som jeg gjerne skulle ha blitt stilt som psykiatrisk pasient:

1.Hvordan er din livssituasjon i dag?
2.Hvordan ønsker du at den skal bli?
3.Hva skal til for at du skal få et godt liv?

Vi trenger hjelp til å bedre vår livssituasjon, støtte til å våge å møte egne utfordringer og vi har behov for å bli lyttet til og bli tatt på alvor når vi kommer med meninger og synspunkter.Det er dette som er innholdet i et godt, psykisk helsearbeid. Jeg trodde at dette også skulle være et utgangspunkt for politikerne når de snakker om "å være i dialog med brukerne"
I går under debatten på Akershus, snakket politikerene om penger og behandlingssenger.Det var imidlertid veldig bra,Hansen det du sa til slutt at den viktigste målsettingen for ditt arbeid er å skape lavterskeltilbud.
Men ingen blir friske av bare å ligge i senga.Vi må "stå opp om morran, "komme i aktivitet og fylle livet med et godt og meningsfylt innhold. Aurora har i alle år kjempet for at vi skal få et helt nytt innhold i psykiatrien .
Men , for å få til det, så må du , Hansen,som landets Helseminister,ta deg tid til å lytte og ikke forsvinne når vi har sjansen til å komme i dialog med deg.
Viktoria, som er en strålende representant for brukerne, hadde de beste gullkornene under debatten, men dessverre fikk hun alt for liten tid.
Møteleder begrenset hva den enkelte ville si fordi du ,Hansen måtte videre til Årsmøtet i Arbeiderpartiet.Dermed ble dabatten på en måte amputert. Og her er jeg ved kjernen av dagens innlegg: På invitasjonen til festavslutningen står det: "Du kan utfordre til dialog og debatt med Helsenorges mektigste."
Hvorfor gikk du, Hansen? Kunne du ikke kommet litt for seint på årsmøtet? Det er faktisk oss du jobber for.Vi er dine arbeidsgivere og vi har mye vi ønsker å snakke med deg om. Men da må du ikke bare forsvinne før vi får sjansen!
Ha en tankefull lørdag!
Klem fra Ingunn

TRAVLE AURORADAGER

Denne uka er travel, men innholdsrik. I går var jeg i Telekiosken og fikk ny pincode til mobilen, da det var umulig å oppdrive den forrige. Etter henstilling fra forrige leder, Liv, så har jeg kjøpt en ny mobiltelefon til Aurora.Ellen Marie foreslo at jeg kan ha den på akkurat de dagene og timene som står oppført på gule sider i Telefonkatalogen. Ellers blir det helt meningsløst å oppfordre folk til å kontakte Aurora tirsdag og torsdag,akkurat de to dagene i uka da jeg ikke er på kontoret.

I går ble jeg også kjent meed Kirsti, en koselig og flink dame på trykkeriet. Jeg fikk trykket opp 150 visittkort til nestleder Reidun og 150 til meg selv. Vi ferdes på ulike steder og i forskjellige sammenhenger.Da er det jo fint at vi kan etterlate oss litt "Aurora-spor.!
Kirsti og jeg snakket også litt om endringer av den fine, allerede eksisterende brosjyren.Jeg foreslår noen enkle, nærmest kosmetiske, men likevel viktige endringer, og Kirsti skulle trykke et utkast som jeg tar med på styremøtet 7,mai. Så får vi der bestemme hvordan brosjyren skal se ut, hva som skal stå skrevet og hvor mange eksemplarer vi trenger.
Ellers så ringte jeg og snakket litt med dataJørgen og prøvde å ringe Ann Nordahl i Helsedirektoratet uten å komme fram.

I dag har vi hatt dugnad på Aurora.Reidun og jeg gikk først i banken fordi jeg vil tilbake til det gamle systemet som fungerte godt for Siri Lill og Ella, at to personer skal ha prokura på kontoen til Aurora. Vi gikk imidlertid med uforrettet sak fordi banken måtte ha et styrevedtak på at også Reidun skal disponere kontoen.
Vi kom godt i vei i dag med oppdatering og systematisering av medlemslista, selv om det også gjenstår mye arbeid. Erik var så vidt innom, men følte ikke at han kunne gjøre nytte for seg til tross for oppfordringer om det motsatte. Han tok seg en tur ut, men kom ikke igjen. Så kom Ellen Marie og Reidun,Ellen Marie og jeg tok oss en kaffekopp med fersk gjærkringle som jeg hadde kjøpt med.Reidun har tgitt Aurora en fin kaffetrakter.Så jobbet vi hardt i flere timer med rengjøring og ommøblering. Vi ser at vi kan få et bra resultat på sikt, men vi må nok også jobbe litt med det i forkant av styremøtet 7.mai.
I kveld er jeg sliten.
Så nå ønsker jeg oss alle en rigtig god natt med et lite vers av Welhaven som sto i leseboka mi på folkeskolen:

God natt, god natt
kryp under ditt dekken
med nellikker stukket
og roser besatt
med snehvite blader
fra bringebærhekken
I morgen det skjer
om Gud så vil
Vekkes du atter
til sang
og
spill!

Nattaklem fra Ingunn

NYTT FRA AURORA

Kjære Auroravenner!
Nå har jeg skrevet en hel del om Lykkeliten, meg og mitt. Jeg har imidlertid ikke glemt at dette er AURORABLOGGEN og at den var tenkt å være en informasjonskilde om det som skjer i Aurora for medlemmene og andre interesserte.
Denne uka har jeg jobbet mye med Aurorasaker. Sist mandag var jeg 5 timer på kontoret,ryddet, vasket og arkiverte en god del løse ark som lå i bunker her og der.
Likevel, det gjenstår en hel del og Reidun og jeg er enige om å innkalle styret til en felles dugnad torsdag 16.april fra kl 11 til kl 14.00. Da må vi finne ut hvordan vi vil ha kontoret, hvilke møbler som er hensiktsmessige og hvilke vi ikke trenger. Vi må også samkjøre og gjøre ferdig arkivering og systematisering av skriftlig materiale. Jeg håper vi kan finne koder. brukernavn og passord som Aurora fikk i forbindelse med bredbåndstilknytning. Jeg har kjøpt inn en laptopp, ryggsekk til laptopen, minnebrikke og Officepakka. Jeg gjorde det fordi da jeg gikk inn på dataen til Aurora, så var det tusenvis av mailer som ikke var slettet eller arkivert. Det hele virket usystematisert og uoversiktelig. Vi skal selvsagt beholde denne datamaskinen, men jeg mener at det også er nødvendig med en maskin der vi fort finner og får tilgang til de viktigste dokumenter og brev.Og der vi regelmessig sletter og arkiverer mailer slik at ikke maskinen stopper helt opp. Det er også helt avgjørende at datamaskinen har et trygt og velfungerende sikkerhetsverktøy for å unngå virusinfiltrasjon. Jeg tar det hele og fulle ansvaret for dette innkjøpet fordi jeg mener at det er nødvendig for foreningen å ha en trygg og kontinuerklig oppdatert datatilgang.
Ellers så har jeg sørget for at Aurora nå har en skriftlig leieavtale med Unity. Vi betaler kr 6800 i mnd for husleie og strøm, og begge parter har 6 mnd. oppsigelsestid.
Jeg syns vi har fått et fabelaktig flott styre! For meg som leder, så er det så fint å oppleve at styremedlemmene tar initiativ og gjør ting på egen hånd. Alle virker positive og interesserte i at Aurora skal være en god forening og støtteorgan for mennesker som sliter.
7.mai inviteres styremedlemmene til styremøte, og da har vi tenkt å ha en liten idedugnad om hva vi vil at Aurora skal satse på og prioritere resten av dette året. Nestleder Reidun og jeg foreslår at vi i slutten av mai arrangerer et temamøte og inviterer Nils Henrik Hougen til å snakke om NLPmetoden og hvordan han tenker seg at et kurs "Om å reparere psykiske skader", hvordan vi kan legge til rette for det, hvor mange eller hvor få deltagere og hva det skal koste for den enkelte og for Aurora som initiativtager og arrangør.
Reidun og jeg har også snakket en del om hvordan vi kan gjøre Aurora til et møtested for medlemmene, og vi tenker også på å ha et temamøte med psykiater Stubhaug om hans tanker rundt effekten av psykoterapi, og et møte med redaktør Polecynski i tidsskriftet Mat og Helse om Ortomolykulær behandling.

Men nå er det altså skjærtorsdag og vi er inne i påsken. Mange har nok dratt på fjellet, men jeg vil likevel ønske alle som måtte komme innom AURORABLOGGEN en riktig god påske! Jeg skulle ønske at vi kunne ta med oss Oppstandelsens kraft fra 1. påskedag når vi er hjemme igjen og skal ta fatt på hverdagen. Påskeevangeliet er at Jesus døde for våre synder på Golgate, MEN Han sto opp igjen etter tre dager og derfor kan vi leve våre liv i lys og kraft. PÅSKEMORGEN SLUKKER SORGEN! Påskeklem fra Ingunn og Voff fra Lykkeliten!

CELINE OG LYKKELITEN

Hver gang jeg,mamma Ingunn, er ute og reiser, så vet jeg at Lykkeliten er i de beste hender hos Celine i Nannestad.Der har Lykkeliten det gøy og leker sammen med både hunder og katter.På bildet over ser dere Lykkeliten og Sita.
Celine er en flott hundepasser, alltid glad, positiv og samvittighetsfull.Celine er ei gladjente, et jamenneske som er fryktelig glad i dyr. Hun er rett og slett fantastisk med dem.Rett som det er , tar hun i mot kattunger som eiere har levert inn til vetrinæren for avlivning. Celine tar gjerne både kattemammaen og de små hjem, steller dem og skaffer dem nye, gode hjem.Er så glad for at Lykkeliten og jeg har Celine. Da kan jeg reise hvor jeg vil når jeg vet at "Gullet " mitt har det trygt og godt.Det er viktig for meg å vite, for Lykkeliten er noe av det kjæreste jeg har.

MEDIAHETS MOT "PSYKISK SYKE".

I løpet av få dager har jeg nå hørt og sett svært negativ og stigmatiserende omtale i media av mennesker som defineres "psykisk syke".Den aktive samfunnsdebatanten og bloggeren Sigrun Tømmerås reiser i sin blogg spørsmålet:"Hvem er de psykisk syke?" Spørsmålet er absolutt på sin plass og fortjener en avklaring og utdyping. Media skaper gjennom sin fremstilling et samfunn med Vi og Dem.Østlandssendingen forteller at barn kan ta skade av å bo i kommunale boliger fordi det også bor narkomane og psykisk syke der.Leieboerforeningen vil at barnefamilier skal ha egne boliger langt unna der hvor mennesker med store problemer bor. Barneombudet mener at det er brudd på barnekonvensjonen når det bor barn i kommunale boliger ,i samme gård som narkomane og de såkalt "psykisk syke."
Det er vel egentlig greit å ha et slikt sekkebegrep, et benevnelse som kan knyttes til de mest ubehagelige og uønskede elementene i samfunnet. Her er det imidlertid viktig å se hvordan media forenkler og forvrenger den virkeligheten vi alle er del av.Det er ikke sånn at det bare er en gruppe mennesker ,definert som de "psykisk syke" "Dem"som er problembelastet, avvikende, farlige, skremmende, ressursfattige og krevende.Alle mennesker kan til tider ha slike benevnelser.Det er heller ikke sant at den andre gruppen mennesker "Vi" som definerer og ekskluderer de "psykisk syke" seiler problemløst og lykkelig gjennom et helt liv. Livet er en dynamisk prosess, alt forandres kontinuerlig, vi går inn og ut av roller, relasjoner og livssituasjoner, og vi reagerer forskjellig og i ulik grad på stimuli og inntrykk.Sårbarhet og evne til å takle livets utfordringer varierer fra menneske til menneske. Hvis belastninger i livet blir større enn evnen til å takle dem, kan hvem som helst bryte sammen. Ingen av oss er skapt til å tåle det utålelige. Jeg opplevde for noen år siden at min egen psykiater ble psykotisk og jeg måtte ta meg av han som fikk betalt for å behandle meg. Kanskje ler du av dette.Det er det ingen grunn til, for det endte med en tragedie. Noen år senere tok psykiateren min sitt eget liv.
Det jeg vil frem til med å fortelle dette er at psykiske belastninger er noe som hører livet til.Det er psykiatere og legemiddelfirma som nyter godt av å definere mennesker som har det vondt som"psykisk syke".Når media sprer det ut over sine forsider, så får disse menneskene det enda vondere fordi det nører det godt oppunder frykt og fordommer generelt i befolkningen.Til slutt ender vi som har fått en slik karakteristikk opp som en pariakaste, en uglesett kategori på tilskuerplass til livet og samfunnet.Mange av oss lever aleine.Til tider med en grenseløs følelse av ensomhet og fortvilelse. Økonomien er elendig,kroppen er ødelagt av en årelang og voldsom medisinering.Mange er utenfor arbeidsmarkedet og hvis vi er uønsket til og med i kommunens egne boliger, hvor skal vi da bo? Mange med psykiske belastninger bor på gata og flertallet av de som utsettes for tvang i møte med psykiatrien er nettopp de bostedsløse.Hvorfor skal det være så urettferdig her i landet at de som har aller minst, som sitter nederst ved bordet når godene skal fordeles,som til alle tider er blitt diskriminert og stigmatisert, de skal også fratas sine mest grunnleggende menneskerettigheter, de kriminaliseres og utsettes for overgrep og krenkelser når det eneste de gjør er å be hjelpeapparatet om hjelp fordi de bærer på en smerte inne i seg som er større enn det et menneske kan klare å bære aleine?
Nå er det på høy tid å ta disse menneskene inn i varmen, respektere dem,høre på dem, ta det de sier på alvor og gi dem oppreisning og et verdig liv.Jeg mener at media her må ta et oppgjør med den tendensiøse og generalistiske journalistikken som vi har sett så alt for mye av.Media må våge å møte det enkelte menneske og stå opp som forsvarer for dets rettigheter.Det bør være medias plikt og viktigste oppgave!