Nå er det veldig lenge siden jeg har skrevet på bloggen, og det har sin naturlige forklaring i at jeg har vasket, ryddet, kastet og pakket ting i flere uker. Men endelig, nå er jeg straks i mål. Jeg ser at jeg har klart det, og det er en vidunderlig følelse. En voldsom jobb og jeg greide det nesten alene. Fikk litt hjelp av familien med bod, henting av emballasje,og gardiner.Kjærkommen og god hjelp, så takk for det!
Opplevelse av mestring gjør noe med hele mennesket .Jeg tror det er sunt å føle at en takler ting, at en faktisk er ganske flink på ulike områder. Jeg mener ikke å være overlegen, men de som har vært utsatt for psykiateres iver etter å modifisere og korrigere personligheten, de forstår hva jeg mener.
I morgen går flyttelasset til Notodden. Jeg skal nå ganske snart i dag koble fra den stasjonære datamaskinen, men jeg har kjøpt meg en mini-laptop med mobilt bredbånd, så jeg kan bruke Internet og epost uansett hvor og når jeg skulle ha behov for det.( Har selvsagt kjøpt både laptop og abonnement med egne penger.)
Jeg er veldig glad for at jeg har jobben i Aurora når jeg flytter til Notodden. Aurora er hjertebarnet mitt og jeg kommer til å fortsette å brenne for at vi må få løst innholdskrisen i psykiatrien. Det er ingen pengekrise i psykiatrien, men en holdningskrise og en utbredt forakt for svakhet, også blant dem som jobber i systemet. Og dette må vi få en slutt på.
5 august har jeg min første arbeidsdag som pendler inn til Oslokontoret.12.august skal styret ha arbeidsmøte og 27. august skal brukerorganisasjonene demonstrere foran Stortinget. Midt under flyttesjauen tok jeg meg en dag tid til å gå gjennom evalueringsrapporten for Opptrappingsplanen.Jeg kommer til å dele hovedtrekkene i den med resten av styret på arbeidsmøtet fordi det er så viktig at vi i styret er bevisste på i hvilke retninger myndighetene ønsker at aktivitetene våre skal ta.
Styret planlegger også i løpet av september å invitere jurister fra Helse og Sosialombudet til å komme og gi et kortfattet sammendrag av de fire helselovene.Helsedirektoratet er for tiden i gang med å granske hvordan brukerorganisasjonene forvalter midlene og hvis Aurora skal beholde støtten, så må det være samsvar mellom tiltak, aktiviteter og offentlige føringer,retningslinjer og evalueringer. Spesielt viktig er barn og unge, eldre og psykisk helse og Brukermedvirkning.
Heldigvis er det ikke noen amerikareise å ta seg en Oslotur.Med Timeekspressen tar det to timer. Jeg er også veldig glad for at nestleder Reidun og jeg har et så utrolig godt samarbeid.Hun er sjef for Oslokontoret. Hun henter posten og oppdaterer meg nesten daglig på det som skjer i feltet og med Aurora. Vi tenker og snakker sammen, planlegger og drøfter nesten daglig hvordan vi best kan ivareta Auroras interesser. Jeg tar hovedansvaret for medlemslistene og innbetaling av kontigent, for Auroras totale økonomi , for innkalling til styremøter og koordinering av møter og aktiviteter. Jeg har, i samarbeid med Reidun bestemt å utsette NLP-kurset med Hougen til i begynnelsen av november. Dette har flere årsaker:
1.Vi bør prioritere nå i høst de aktivitetene som det er tradisjon for at Aurora skal delta i , f. eks. Amaliedagene,Verdensdagenog demonstrasjon foran
Stortinget
2.Styret trenger å oppdatere seg og forbedre sine elementære kunnskaper innen data og kopimaskin.
3. Vi skal ha et ekstraordinært årsmøte og diskutere forvaltningen av arven etter Erik Østby.
4. Vi må prioritere å verve nye medlemmer og få bedre kontakt med de nåværende. Reidun har foreslått at vi sender ut noen enkle spørsmål og spør medlemmene hva de syns om Aurora, hva som er bra,hva de vil ha mer av og hva de ønsker at Aurora skal fokusere på, framover.
Jeg prøver å understreke at vi kan ikke spre oss på for mange områder, men samarbeide med Helsedirektoratet slik at iverksettelsen av planene våre er sikret offentlig støtte.
Nå pakker jeg ned datamaskinen, men kjære venner: Jeg forsvinner ikke fra Aurora eller psykiatrimiljøet. Tvert i mot så tror jeg denne flyttingen kan føre til nye oppgaver og utfordringer. Jeg gleder meg til tida som ligger foran! Livet er spennende og fantastisk! Vi er alle medpassasjerer på Livets reise!
OK, takk for meg så langt!
Og en riktig god helg til dere alle sammen!
Klem fra Ingunn
fredag 24. juli 2009
fredag 3. juli 2009
NÅR DRØMMER GÅR I OPPFYLLELSE
Jeg vet hvordan det er å være fattig.Som psykiatrisk pasient og uføretrygdet har jeg i alle år slitt med økonomiske problemer. Natt etter natt har jeg sittet oppe, våken, redd og bekymret for hvordan jeg skal klare alle regninger som kommer. Jeg har grått,regnet og rast og bedt Gud om hjelp. Også har jeg hatt en indre drøm om en gang å bli fri fra angsten hver gang jeg er i en butikk og drar kortet.Jeg vet ikke hvor mange timer jeg har grublet og grått og hvor mange ganger jeg har oppsøkt sosialkontoret og gråtende levert fortvilte søknader som bare har resultert i avslag etter 4-5 måneders saksbehandling. Jeg tror at bare de som har vært igjennom dette forstår hvor vondt og ydmykende det er forgjeves å måtte brette ut sin elendighet for offentlige etater i håp om å få noen usle kroner. Men, innimellom har jeg drømt om en dag da dette tar slutt, en dag da turen er kommet til meg, da jeg ikke lenger behøver å bekymre meg for økonomien. Det er ingenting som har gitt meg mer angst enn den.
Jeg har lurt fælt på hvordan det ville føles å være gjeldsfri og likevel ha en god slump penger i banken. Kunne kjøpe de klærne jeg trenger uten dårlig samvittighet, kunne gå ut å spise, gå i operaen, gå på en konsert, i teater, på kino
I dag skjedde det.Leiligheten min ble, etter 1. visning sist onsdag og etter spennende budrunder solgt for 30000 kroner over takst. 17 personer har vært innom og sett på leiligheten.
Dette betyr at jeg betaler ned hele boliglånet mitt og all gjeld og har likevel mye penger igjen.
I går var jeg på OBS sammen med svogeren min og handlet mat.Jeg visste at salget tegnet bra
og det var en ubeskrivelig god følelse å slippe å få angst selv om jeg handlet matvarer for 1100 kroner. Det går bra, sa jeg til meg selv og det gjør det nå. Må bare tro det og takke.
Jeg har bodd alene i 25 år nå og vært mye ensom.Jeg gleder meg til å flytte i leilighet i samme hus som min søster og svoger på Notodden
For noen uker siden fikk jeg plutselig en kjempehyggelig støttekontakt som heter Mathilde Selv om hun antagelig ikke kan fortsette å være det når jeg nå flytter, så skal vi ha fortsatt kontakt som venner.I dag skulle hun dra på ferie til Nord-Norge med familien, men kom innom for å si ha det. Vi fikk oss en hyggelig prat og før jeg visste om det så hadde også min aller største drøm nesten gått i oppfyllelse.
I alle år har jeg drømt om å komme til Sveits.
For en god del år siden hadde jeg en ualminnelig fin kontakt med Elisabeth fra Sveits som i mange år var bosatt i Norge. Dette var på den tida da mamma utviklet Alzheimer og glemte oss i sin nærmeste familie. Det var en fryktelig vond prosess og da var det så utrolig godt å ha Elisabeth.
Da jeg var 8 år leste jeg bøkene til Johanna Spyri om Heidi og Bestefar i Sveits og dette tente en brann inne i meg, en drøm om å selv få oppleve dette vakre alpelandet.
Mathilde og jeg snakket om dette i dag og plutselig hadde vi avtalt å dra på busstur til Sveits i høst så sant ting legger seg til rette.
Dette er så ufattelig stort at jeg greier nesten ikke å begripe at det virkelig er sant.
JEG SKAL TIL SVEITS! Jeg strever faktisk med å takle gode ting, særlig når det skjer mye godt på en gang.Jeg må ha en litt gradvis tilvenning.
En terapeut jeg kjenner sa en gang at et menneske som sliter med angst skal ikke oppsøke angsten, men bli venn med tryggheten, gradvis lære hvordan det er å være trygg og ha det bra og tørre å tro på at det skal vare.Der er jeg i dag. Jeg er uendelig glad og takknemlig til Gud for at jeg lever til tross for mange tidligere selvmordsforsøk. Livet er menneskets største gave.
Drømmene må aldri bli borte. Hvis du er i en håpløs situasjon og føler at du hele tiden stanger hodet i veggen, da tror jeg at du bør ta grep om livet ditt og gjøre nødvendige forandringer slik at du styrer deg selv i retning av dine egne drømmer og kommer ut av den håpløse situasjonen som bare gir deg motstand. Da åpnes nye dører og du opplever ny glede og får et nytt livsmot.
Det er dette jeg nå har opplevd. Og det er så ufattelig stort at jeg greier nesten ikke å sette ord på det.Jeg skjønte at jeg måtte selge leiligheten en natt da jeg satt oppe og og kjempet med bunken på 17 regninger.
God helg!
Klem fra Ingunn
Jeg har lurt fælt på hvordan det ville føles å være gjeldsfri og likevel ha en god slump penger i banken. Kunne kjøpe de klærne jeg trenger uten dårlig samvittighet, kunne gå ut å spise, gå i operaen, gå på en konsert, i teater, på kino
I dag skjedde det.Leiligheten min ble, etter 1. visning sist onsdag og etter spennende budrunder solgt for 30000 kroner over takst. 17 personer har vært innom og sett på leiligheten.
Dette betyr at jeg betaler ned hele boliglånet mitt og all gjeld og har likevel mye penger igjen.
I går var jeg på OBS sammen med svogeren min og handlet mat.Jeg visste at salget tegnet bra
og det var en ubeskrivelig god følelse å slippe å få angst selv om jeg handlet matvarer for 1100 kroner. Det går bra, sa jeg til meg selv og det gjør det nå. Må bare tro det og takke.
Jeg har bodd alene i 25 år nå og vært mye ensom.Jeg gleder meg til å flytte i leilighet i samme hus som min søster og svoger på Notodden
For noen uker siden fikk jeg plutselig en kjempehyggelig støttekontakt som heter Mathilde Selv om hun antagelig ikke kan fortsette å være det når jeg nå flytter, så skal vi ha fortsatt kontakt som venner.I dag skulle hun dra på ferie til Nord-Norge med familien, men kom innom for å si ha det. Vi fikk oss en hyggelig prat og før jeg visste om det så hadde også min aller største drøm nesten gått i oppfyllelse.
I alle år har jeg drømt om å komme til Sveits.
For en god del år siden hadde jeg en ualminnelig fin kontakt med Elisabeth fra Sveits som i mange år var bosatt i Norge. Dette var på den tida da mamma utviklet Alzheimer og glemte oss i sin nærmeste familie. Det var en fryktelig vond prosess og da var det så utrolig godt å ha Elisabeth.
Da jeg var 8 år leste jeg bøkene til Johanna Spyri om Heidi og Bestefar i Sveits og dette tente en brann inne i meg, en drøm om å selv få oppleve dette vakre alpelandet.
Mathilde og jeg snakket om dette i dag og plutselig hadde vi avtalt å dra på busstur til Sveits i høst så sant ting legger seg til rette.
Dette er så ufattelig stort at jeg greier nesten ikke å begripe at det virkelig er sant.
JEG SKAL TIL SVEITS! Jeg strever faktisk med å takle gode ting, særlig når det skjer mye godt på en gang.Jeg må ha en litt gradvis tilvenning.
En terapeut jeg kjenner sa en gang at et menneske som sliter med angst skal ikke oppsøke angsten, men bli venn med tryggheten, gradvis lære hvordan det er å være trygg og ha det bra og tørre å tro på at det skal vare.Der er jeg i dag. Jeg er uendelig glad og takknemlig til Gud for at jeg lever til tross for mange tidligere selvmordsforsøk. Livet er menneskets største gave.
Drømmene må aldri bli borte. Hvis du er i en håpløs situasjon og føler at du hele tiden stanger hodet i veggen, da tror jeg at du bør ta grep om livet ditt og gjøre nødvendige forandringer slik at du styrer deg selv i retning av dine egne drømmer og kommer ut av den håpløse situasjonen som bare gir deg motstand. Da åpnes nye dører og du opplever ny glede og får et nytt livsmot.
Det er dette jeg nå har opplevd. Og det er så ufattelig stort at jeg greier nesten ikke å sette ord på det.Jeg skjønte at jeg måtte selge leiligheten en natt da jeg satt oppe og og kjempet med bunken på 17 regninger.
God helg!
Klem fra Ingunn
Abonner på:
Innlegg (Atom)
