fredag 7. mai 2010

NYE SPOR

KJÆRE VENNER!
I dag har jeg startet utformingen av en ny blogg.Jeg har gått av som Auroras leder og nå ønsker jeg å fokusere på egne aktiviteter som hunden min Lykkeliten ,boka mi og firmaet mitt FOREDRAG OG FORMIDLING.
Du er, uansett hvem du er, hjertelig velkommen til å følge meg videre. Jeg går spennende tider i møte. Om kort tid skal jeg legge inn bud på verdens koseligste lille hus og i juni skal jeg på skrivekurs i Vestfold for å lære av en forfatter hvordan en skriver boka om sitt eget liv. Jeg har jo holdt på med boka mi en evighet, men jeg vet at før eller siden skal jeg få den ut. Har enormt mye stoff og må finne ut hva jeg skal ta med og hva jeg skal kutte. Håper jeg finner en mentor som kan veilede meg litt.
Jeg trives veldig godt her på Notodden, men mye er rart å oppleve. Hvis jeg går på veien med Lykkeliten for eksempel, så kan jeg oppleve at den hyggelige bussjåføren plutselig stopper bussen og kommer ut for å slå av en prat! Har du hørt på maken? Jeg trodde det nesten ikke da jeg opplevde det første gang. I en liten småby som Notodden er det også utrolig stille og fredelig. Kirsti og jeg har funnet ut at ukas beste handletidspunkt er siste timen av åpningstida på fredager. Da har vi butikken for oss selv uten stress av noe slag.
Om 14 dager skal jeg på visning av verdens herligste lille hus . Har fått tilsagn om startlån fra NAV.Håper bare de snart får sendt meg en betalingsplan med terminbeløp, nedbetalingstid og rentesats.Det er litt irriterende at saksbehandler ikke ringer når vi har gjort en avtale om det. Vurderer nå om det kanskje er gunstigere med et banklån.Får tenke på saken. Ha en fin dag! Klem fra INGUNN

fredag 5. mars 2010

NYE FORANDRINGER

Kjære venner i Aurora og ellers!

Onsdag 03.03.2010 hadde vi årsmøte i Aurora Støtteforening Jeg gikk av som leder og Siri Lill Thowsen ble valgt inn som konstituerende leder.Reidun Berger fortsetter som nestleder og styremedlemmer ble Elin Sverdrup Thygeson, Erik Holsjø og Liv Gunhild Solberg .Det nye styret fikk fullmakt til å finne en ny leder.
Jeg har jobbet med Aurora nesten kontinuerlig hele året og natt og dag i to måneder, og nå er det nesten uvirkelig å ha fått tilbake disposisjonsretten til min egen tid. I dag og i går har jeg sovet en god del, fullstendig utslitt og tappet, men nå kjenner jeg at skrotten begynner å våkne til liv igjen
Det har vært utfordrende og interessant å være leder i Aurora, men voldomt krevende og ingen aner hvor mye arbeid jeg har lagt ned i denne foreningen dette året. For at jeg ikke skulle kollapse nå fysisk, så var det nå høyst nødvendig å få inn nye krefter.
Jeg er glad for at Siri Lill tok utfordringen.

Når det gjelder Aurorabloggen, så kommer jeg til å avslutte den og forandre den til å bli en informasjonsblogg om meg og aktivitetene i firmaet mitt FOREDRAG OG FORMIDLING.Dette blir det siste innlegget på den ordinære AURORABLOGGEN. Jeg sletter imidlertid ikke det jeg tidligere har skrevet, fortsetter bare i en ny retning og en ny innpakning. Velkommen til å følge meg videre. Stor klem fra Ingunn

lørdag 30. januar 2010

HJERTEBARNET AURORA

Godt nytt år,folkens! Litt seint å si kanskje.Nå er vi jo snart i februar.
Januar har vært travel med mye Aurorajobbing. I går fikk jeg sendt søknader til Helsedirektoratet om tilskudd for 2010. Godt å ha det unnagjort. Så er jeg i en eviglang korrespondanse med Brønnøysundregistrene for å få alt som skal registreres om foreningen på plass. Det må være i orden før Aurora kan opprette en konto med renteavkastningen av arven etter Erik Østby Og det igjen må på plass før årsmøtet., slik at Per og jeg kan gå i banken.

Så skal jeg skrive en handlingsplan, årsmelding og forslag til budsjett som alt skal fremlegges på styremøtet i forkant av årsmøtet.Reidun og Liv har gjort en kjempefin jobb med AuroraNytt og Reidun kopierte det i går og sendte det ut samt innkalling til årsmøtet 03.03.2010 kl 16.00 til alle medlemmene.
Sist onsdag var Reidun,Liv Gunhild og jeg i møte med andre brukerorganisasjoner og Oslo kommune for å snakke om brukermedvirkning og brukersamarbeid. Da fikk vi vite at Aurora dessverre ikke fikk aktivitetsstøtte fra Oslo kommune til en planlagt konferanse om medisinbruk i psykiatrien, men vi fikk 30 000 kroner til drift.
Hilde Dalen fra KREM Skien kom som et friskt pust og fortalte på en inspirerende måte om KREM som står for KREATIVT OG MANGFOLDIG ARBEIDSLIV.

KREM er et brukerstyrt ressurssenter som skal ivareta brukernes behov, ønsker og interesser i rehabiliteringsprosessen tilbake til arbeid De som jobber i KREM kaller seg for Regnbuemakerne og Hilde Dalen presenterer seg som LUFTSLOTTSARKITEKT. Fabelaktig flott, etter min mening. Jeg håper at Aurora kan utvikle et positivt samarbeid med dette senteret etter hvert. Mitt ønske for Aurora er at også en så liten forening kan bli en livskraftig og reell aktør i samfunnets mest aktuelle prosjekt for tiden: Å få ned sykefraværet og få flere uføre tilbake til jobb. Hilde Dalen sa det så fint: Hvorfor kan ikke alle de som jobber i organisasjoner motta reell lønn i stedet for å gå på trygd? Det har jeg også lurt på i mange år. Vår jobb er akkurat like krevende og realistisk som mange andre. Når vi bare har lov å tjene 1G ved siden av trygden, så blir vi låst i en stakkarslig rolle som stønadsmottakere. Jeg skulle ønske at vi fikk lønn etter utdanning og ansennitet som alle andre i arbeidslivet og at innsatsen også ga uttelling i form av opptjening av pensjonspoeng. Det er å ta oss på alvor.Ærlig og oppriktig innsats gjennom mange år bør snart også verdsettes i kroner og ører.Det er å respektere mennesker som arbeider hardt og samvittighetsfullt og som vil videre i livet.
Ha en fin lørdag!

Klem fra Ingunn

torsdag 24. desember 2009

Å VÆRE ØNSKET


Det er natt og det snør tett ute. Og så er det julaften, eller rettere sagt, vi er på vei inn i årets vakreste dag. Om noen timer lysner dagen for så å mørkne igjen .I forgårs var det vintersolverv og sola snudde.Men denne kvelden som snart kommer er åres lyseseste for nå i natt skinner Betlehemsstjernen over barnet i krybben.Rundt omkring i de tusen hjem samles vi snart til overveldende julemiddager og vi gleder hverandre, både små og store med et vell av pakker. Blir det mon tro en så stor pakkehaug at vi mister den aller viktigste gaven av syne? Uansett hvor mange timer vi tilbringer i butikker,kjøpesentra eller kirker, så er det ikke sikkert at vi får øye på den lille, sårbare gutten og hans foreldre som prøver å finne nattely i en stall i Betlehem. Egentlig var det ikke plass til dem noe sted. Maria, høygravid satt kanskje timesvis sammensunket og gråt på eselet som Josef leide fra hus til hus mens han fortvilet lette etter et sted der de kunne få tak over hodet Jeg lurer på hva Josef tenkte i den situasjonen. Det var ikke plass til dem noe sted. Jeg tror Josef var ganske rådvill og ute av seg.Josef var en fin og rettskaffen mann. Egentlig hadde han tenkt å skille seg fra Maria i stillhet da han fant ut at hun var med barn, men da snakket Gud med Josef i en drøm og sa at det som var avlet i henne var av den Hellige Ånd og at Josef og Maria skulle få en sønn som skulle hete Jesus fordi han skulle frelse sitt folk fra deres synder. Tenk å vite at de skulle bli foreldre til en så viktig person og så var det ikke plass til dem noe sted i herberget. De var verken ventet eller ønsket av noen. Nå hadde de gått og gått , de var både trøtte og slitne. Til slutt måtte de ta inn i en stall og prøve å finne seg til rette der.
De gamle profetene hadde mange hundre år tidligere forutsagt at det skulle bli født en frelser i Davids by Betlehem, men ingen var vel forberedt på at han skulle komme til verden som et lite, nyfødt menneskebarn i en stall omgitt av enkle, vanlige foreldre,dyr, gjetere og engler.Til og med tre vise menn kom langveis fra for å tilbe den nye kongen.De hadde oppdaget en ny stjerne på himmelen og visste at noe stort og viktig hadde skjedd.Derfor dro de bare av gårde og orienterte seg etter stjernehimmelen helt til de fant barnet i krybben. Tenk så overrasket og forundret Maria ble da kongene kom med dyrebare og kostelige gaver til hennes lille gutt.Og det står skrevet at Maria gjemte det englene sang om i sitt hjerte.
Den lille gutten i krybben er julens største og viktigste gave til oss mennesker. Å ta i mot Han er den viktigste beslutningen et menneske kan ta. Og den lykkeligste. Å tilhøre Jesus Kristus er det mest fantastiske et mennesket kan oppleve. Å være mottaker av Hans kjærlighet og fred er vidunderlig og må oppleves for å forstås. Jeg fatter ikke hvorfor så mange mennesker vender ryggen til det glade budskap og bekjemper kristendommen.Evangeliene forteller oss om en Frelser som gikk omkring og bare gjorde gode ting, en konge og Frelser som lever i dag og som bryr seg om hvert eneste lille menneske.Den kristne tro er breddfull av Guds kjærlighet og den ble både synliggjort og konkretisert i Betlehem julenatten. Kanskje du og jeg skulle gå nær inntil krybben og få et møte med Jesusbarnet denne julen?
DU ER ØNSKET!
GOD JUL!
Klem fra Ingunn

torsdag 19. november 2009

NÅR SYSTEMET KRENKER

I dag kom jeg inn på siden til politiker Ivar Johansen og der leste jeg om Anita og hvordan hun KJEMPER for å få lov å bli boende i sitt eget hjem.Hun referer iskalde brev og uttalelser fra saksbehandlere som bare opprettholder hennes fortvilelse og avmakt. Den såkalte "Velferdsstaten" burde skamme seg. Jeg er utdannet sosionom og det viktigste yrkesetiske prinsippet som min faggruppe skal forplikte seg til er HELHETSSYN. På sosialhøgskolen lærer vi, og det med rette, at det inngår mange elementer i et menneskes liv som vi må ta hensyn til for at det enkelte menneske skal få den hjelpen det trenger. Det hjelper ikke å slukke en brann den ene dagen hvis man våkner opp neste dag med like mange regninger og like mange bekymringer. Og er det noe som er vondt å leve med, så er det en konstant dårlig økonomi. Det er forferdelig å oppleve at trygda aldri strekker til, og enda verre er det å bli møtt av iskalde regelryttere i sosialtjenesten som ikke ser ser det enkelte menneske i det hele tatt og heller ikke den totale livssituasjonen som ofte er helt uutholdelig.
Tenk hvor grusomt Anita må ha det. Kan vi andre tenke oss hvordan det er å gå i skrekk og vente på å bli kastet ut av sitt eget hjem? Eget hjem burde vært en menneskerett, en base for trygghet, personlig utvikling og livskvalitet.
Jeg leser også om ideen med et ombud for psykisk syke. Jeg er ikke så sikker på at det er en god ide fordi jeg tror vi må inn til kjernen av problemet. Det er politikerne som sitter med nøklene for å løse fattigdomsproblemene og problemene i psykiatrien.Nå er det på tide at de virkelig avskaffer fattigdommen her i landet. Det har vi råd til. Jeg tror også at hele systemet for helse og sosialtjenesten må omstruktureres , forandres og fornyes .Noen må snart vise interesse for å kartlegge og ta i bruk brukernes egne ressurser og evne til deltakelse i eget liv og beslutninger .Kvalitetsutviklingsprosjektet i Rådet for psykisk helse har kommet med viktige innspill om dette til myndighetene. Hva er skjedd med den rapporten?
Et psykiatrisk ombud var tenkt å skulle ivatreta 15 pasienter med alvorlige psykiske helseproblemer. Jeg tror at det blir et uoverkommelig prosjekt fordi ombudet må også forholde seg til gjeldende regelverk og fordi den enkeltes behov er så omfattende og sammenfattende at det rett og slett blir umulig for en person å rekke over et så stort problemkompleks.

I går tok politikerne inn en hel gjeng stoffmisbrukere på Stortinget.De sa at deres situasjon var blitt betydelig forverret det siste året. Politikere, våkn opp, se sammenhengene her.NAV,Psykiatrien, rusomsorgen,barnevernet, sosialtjenesten- alle rapporterer om krise tilstander.Jeg tviler på at Samhandlingsreformen kan løse alt den var tiltenkt å skulle løse. Det er politikerne som nå må sørge for at det virkelig blir gjennomført gode og varige forandringer som virker i hverdagen til det enkelte mennesket som sliter med livet sitt.
Opptrappingsplanen for psykisk helse hadde som hovedmål å gjøre mennesker med psykiske helseproblemer selvstendige og i stand til å mestre egne liv.Evalueringen av planen viser at den for det meste fokuserer på kvantitet, men hevder bl. a heldigvis at det er blitt en betydelig økning i antall boliger i kommunene.Opptrappingsplanen er lite opptatt av kvalitet. Og da spør jeg: Hvordan er det gått med de menneskene som planen gjelder for? De som har fått disse boligene. Har de råd til å bo der?Har de blitt mer selvstendige og mer i stand til å mestre eget liv? Jeg tror historien om Anita er et godt svar på det!
Klem til Anita fra Ingunn

mandag 19. oktober 2009

MInstemann


Måtte bare legge inn det siste bildet av minstemann i familien, lille Sigurd. Han ligner på pappa Torgeir og er en nydelig liten babygutt på 3 uker.

søndag 18. oktober 2009