DET HANDLER OM MENNESKER

I 1998 hadde tidligere Stortingspresident Jo Benchow et foredrag på en konferanse i Bergen.Han snakket om menneskerettigheter og psykisk helse.Dette foredraget har aldri helt sluppet taket i meg.Med sin rike menneskekunnskap og erfaringsbakgrunn tegnet han linjer til jødeforfølgelsen under krigen. Hele familier med små barn ble den gang sendt i gasskammeret."Hvordan kan et slikt sammenbrudd i menneskelighet skje? Benchow svarte selv på sitt eget spørsmål med krigens begrunnelse: "Fordi jødene var alle onde krefters opphav".

Det er grunn til å reflektere litt rundt dette. Kanskje trenger alle samfunn syndebukker som kan bære alle negative elementer som ikke kan plasseres andre steder eller forstyrre samfunnets behov for å fremstå utad som vellykket og fremgangsrikt? Kanskje trenger de stolte og sterke noen å forakte, noen å se ned på for å oppgradere egen fortreffelighet? For ikke mange ti år siden var det akseptert som politisk retorikk å betegne menneskegrunpper, for eks. psykiatriske pasienter som "MINUSVARIANTER".En tidligere helseminister brukte den betegnelsen på mennesker som han mente ikke hadde så mye å bidra med i samfunnet.
Et samfunn er en smeltedigel og en adferdsarena for miliarder av ulike mennesker i ulike utviklingstrinn og ulike livssituasjoner.Her lever vi sammen, går inn og ut av roller og gjør det vi kan for å få et godt og menneskelig samfunn. I hvert fall tilsynelatende.

Når et menneske opplever et sammenbrudd i sitt liv og sin virkelighet, så er ikke dette et symptom på individuell mental svikt eller sykdom.Jeg tror heller at det er samfunnet som ikke evner til å ivareta individuelle reaksjoner på det å være menneske i den prosessen som er selve livet og som er kjennetegnet som "Variantenes variasjoner." Dette gjelder også følelser og adferd.
"Å være annerledes er en menneskerett", sier Benchow videre."Alle mennesker har samme likeverd og det er uavhengig av skade, sykdom eller lyte. Det står ikke skrevet noe sted, men det burde ha stått."mener han.
For politikere har det alltid vært viktig med økonomisk vekst, full sysselsetting, høy produktivitet og at det bildet andre nasjoner har av oss som land og folk er så positivt og plettfritt som mulig.Et eksempel er et sitat fra nyttårstalen i 1992 til daværende statsminister Gro Harlem Brundtland: "DET ER TYPISK NORSK Å VÆRE GOD!"

Hva er det å være god? Godheten uttrykker menneskelighetens vesen og utkrystalliserer seg i respekten for det enkelte menneskets verdi. Trygge, gode og nære relasjoner gir oss en god psykisk helse, og styrker mulighetene for rehabilitering,mestring. forandring og nye utfordringer.

Hva er det som skjer med kontakten mennesker i mellom når psykiateren borer hull i hodet på folk eller påfører sin pasient elektriske sjokk mot hjernen uten å vite noe om konsekvenser og senskader? Psykiatriske pasienter opplever også fremdeles en voldsom og ukritisk medisinering uten tanke for hvilke skader kjemikaliene utsetter organismen for verken på kort eller lang sikt. Hvordan kan en fagdisiplin, som skal hjelpe mennesker, distansere seg så radikalt fra det som faktisk er mange menneskers fortvilte virkelighet? Å få kropp og liv ødelagt.
Hvordan er det mulig?
Klem fra Ingunn

GJERDE OG FRIHETENS KRAFT

Lykkeliten og jeg har hatt stor glede av en stor gresslette som ligger ikke langt unna her vi bor.Vi har alltid pose med.Jeg får mye vondt i beina og sprekker under hælene fordi jeg går så mye på asfalt. Derfor er det godt og mjukt å gå på gress. Lykkeliten elsker å være der. Hun flyr i store sirkler rundt meg, hopper, danser og leker. Her har vi ofte vært både seint om kvelden, men også grytidlig om morgenen. Men så, for et par dager siden hadde noen satt opp et stort gjerde rundt hele gressletta. Jeg ble ordentlig lei meg, men dette store jordet er altså antagelig privat. Jeg kunne forstått det hvis det hadde vært åker eller beiteland for dyr, men dette er bare et stort område med gress som mange flere enn oss har hatt glede av.

Det er så mange gjerder i samfunnet.Noen stenger oss ute og noen stenger oss inne. I mange år opplevde jeg i perioder å være innestengt i psykiatriske institusjoner og ofte i skjermede enheter. Jeg kaller skjerma for TOMHETENS TYRRANI.Ved innleggelsen fratas jeg alle eiendeler, absolutt alt jeg har blir stuet inn på et lager og jeg må be personalet hver gang jeg trenger f.eks tannbørsten min eller et klesplagg.Et tomt liv blir ikke bedre av å fylles med enda mere tomhet.Et menneskeliv trenger innhold og stimulans for at mennesket skal ha det godt. En gang måtte jeg søke om å få lov til å spille musikk og lese i Bibelen. Jeg fikk 10 minutter pr.dag og det måtte foregå i et totalt nakent rom med glassvegger på alle sider.

En skjermet enhet består som regel av 4-5 pasientrom med en personalbase i midten, eller mellomgangen som vi sier.Et pasientrom kan være nesten som ei glattcelle. En seng, et nattbord og et veggfast skap.Det vi gjør er å spise,dusje, gå på do, ta telefoner hvis vi får lov og kanskje av og til være noen minutter ute i avdelingen.Høre litt på radio.En sjelden gang er det tilbud om arbeidsstue eller gruppeaktiviteter. Personalet på mellomgangen sitter og røyker, spiller kort, drikker kaffe og leser aviser og ukeblader. Ufaglærte studenter sitter ofte og arbeider med studiene sine. Vi som er pasienter har et lite, nakent rom , ofte med kikkehull i døra uten stimuli av noe slag. Oppgavene til personalet er å følge oss ut på lageret for å hente noe eller bli med ut til vaskemaskinen og tørkerommet. Personalet setter opp en detaljert timeplan for pasientene, fra time til time.Hvis vi ikke gjør akkurat det de sier med en gang, så blir f.eks. tida ute i avd redusert eller en permisjon blir inndradd. Å være på skjerma for en så aktiv person som meg var helt forferdelig. Jeg fikk ikke lov til å ha noe på rommet, ikke en gang en kulepenn eller noe å skrive på. Jeg skrev om det jeg opplevde på dopapir og servietter når jeg klarte å lure unna et skriveredskap. Tomheten og meningsløsheten var total. Etter hvert som min egen vilje brytes ned og jeg aksepterer alt som skjer, blir føyelig og snill, da blir jeg overført til åpen avdeling.

Jeg skulle ønske at vi mennesker kunne vært mer rause og åpne mot hverandre. Gi hverandre spillerom og åpne landskap.Jeg skulle ønske at noen ville fjerne gjerdet rundt gressletta der Lykkeliten hopper og leker og danser og har det så bra, og jeg skulle ønske at Norge gjorde som Italia.Plutselig en dag stengte de alle de lukkede institusjonene og mennesker fikk sin frihet. Samfunnet måtte lære seg til å tenke nytt. Finne nye og bedre løsninger for dem som i mange år hadde vært stuet bort i lukkede institusjoner. Mange av dem fikk komme hjem til en familie som ikke hadde sett dem på 40 år.
Frihetens kraft er etter min mening sterkt undervurdert
En gang for mange år siden satt psykiateren min i et fly over Singapore. Han skrev og sendte meg et kort med en praktfull og fargerik papegøye på den ene siden. På den andre siden av kortet hadde han skrevet: "One day the bird will be free.No longer in a cage or in chains. Then you will have the power to create what you want." For meg er dette nærmest en profeti. Jeg vil være fri, sterk og glad og gå fremtiden i møte med håp og optimisme. I dag eier jeg frihetens kraft og den kan skape en morgendag rik på livsglede og nytt liv.
"Ein skigard kankje vara evig, veit du, kan aldri vara evig!

I dag er det 17.mai !Gratulerer med dagen og friheten!
Lykkeliten blir 5 år i dag! Hurra for henne også. I dag flagger alle (for Lykkeliten!)!
Klem fra Ingunn

UTFORDRINGER

Å være leder for en forening som Aurora er et privilegium og et stort ansvar.Det er krevende, men aldri kjedelig.Utfordringene står i kø hver eneste dag og oppgavene tilsier at jeg må tone ned mine egne personlige oppfatninger og tenke mer på hvordan Aurora kan ivareta og være en møteplass for ulike mennesker i ulike livssituasjoner og med ulike meninger. Blant Auroras medlemmer er det f.eks. folk som er veldig kritiske til bruk av tvang, mens andre hevder at tvang er nødvendig og ønskelig. Da jeg ble klar over at det er så stor forskjell i holdninger knyttet til dette vanskelige temaet innad i foreningen , så tenkte jeg først at Aurora må etterleve helt konkret det som står i vedtektene. Selvfølgelig er vedtektene en veldig viktig rettesnor for foreningens fokus og prioriteringer, men livet og alt rundt oss og i oss er i bevegelse og prosess. Alt forandrer seg over tid og det må også Aurora ta høyde for og oppdatere vedtektene med jevne mellomrom.For eksempel så sier vi at "Aurora ønsker en forandring av dagens psykiatri." Faktum er imidlertid at psykiatrien i dag er i forandring. Heldigvis. Opptrappingsplanen har virket på mange områder selv om også mye fremdeles er ugjort. Vi har i dag mange flotte helsearbeidere som i sin hverdag i psykiatrien jobber aktivt og samvittighetsfullt for nettopp det samme som Aurora, at behandlingstilbudet til mennesker som sliter skal være preget av varme, respekt og empati. Dessverre vet jeg at mange av disse ildsjelene må kjempe mot maktbastioner og paternalistiske holdninger.Og jeg vet at det kan ta lang tid, veldig lang tid å forandre et system som psykiatrien.Andre mener at psykiatrien står på stedet hvil og at ingenting har forandret seg.Forskning viser at det faktisk er store forskjeller i behandlingstilbudet. Mitt poeng er at som leder, så ser jeg det som en utfordring å legge til rette for at Aurora kan bli et forum for mangfold, en møteplass for meninger uten at noen til en hver tid skal ha monopol på den eneste rette sannheten Aurora skal være et godt sted å komme til hvor alle er velkomne med ytringer og synspunkter. Jeg tror også at det er en måte for Aurora til å vokse.Når vi inkluderer og respekterer hverandre, så får vi en spennende dialog som er viktige ledd i den forandringen som er i gang i psykiatrien.Vi får også en levende organisasjon som kan leve med ulikheter, delta i samfunnsdebatten rundt psykisk helse, og samtidig ha vedtekter som gjenspeiler dette, som oppdateres jevnlig og som skal være det grunnlaget Aurora driver sin virksomhet på.
I dag er det mandag, starten på ei ny arbeidsuke.Ha en fin dag, uansett hvor du er, hvem du er og hva du gjør! Ikke glem at du er verdifull, at akkurat du med akkurat dine meninger er unik og nødvendig i den store sammenhengen!
Klem fra Ingunn

PILLEVELDE OG LIVETS PROSESS

I går hadde Aftenposten et stort førstesideoppslag som burde mane noen og enhver til ettertanke."En million nordmenn tar minst tre medisiner hver dag.Inne i avisen kan vi lese at nesten en halv million tar minst fem medisiner.Myndighetene er med rette bekymret og vil se nærmere på saken.
Rett som det er skriver avisene om ulike medisiners bivirkninger.Hjertemedisiner,slankemidler,potenspiller og p-piller. Store oppslag beskriver alvorlige og uheldige sider ved medikamentell behandling. Forskere advarer mot å benytte flere ulike medikamenter samtidig. Avdelingsoverlege Steinar Madsen ved legemiddelverket sier i Aftenposten at:"Pasienter får medisiner der virkningen av det ene legemidlet slår det andre i hjel."
Aftemposten skriver om "kollossal pillebruk." Og videre:"det gjøres utrolig mange feil av helsevesenet når det gjelder bruk av legemidler." Dette er god helseopplysning fordi mange mennesker ofte ikke er klar over de komplikasjoner som medisinbruk kan medføre.
Uvisst av hvilken grunn skrives det svært lite om bivirkninger som benyttes i psykiatrisk behandling. Her er det ofte vanlig å gi flere ulike medisiner samtidig. Ofte en kombinasjon av flere typer nevroleptika (medisiner mot psykose.) ataraxica(medisiner mot angst og psykose.)antidepressiva(medisiner mot depresjon.)hypnotica(sovemidler) og medisiner mot bivirkninger som igjen har bivirkninger. I mange tilfeller blir også pasienten satt på en masse nye medikamenter uten at det tas hensyn til hvilke medisiner pasienten måtte bruke fra før. Organismen utsettes for en "kjemisk krig" der medisiner med motsatt virkning gis samtidig. Som pasient kan jeg da oppleve sterke fysiske og psykiske plager, samt en sterk følelse av avmakt over totalt fravær av kontroll og medvirkning i sin egen livssituasjon. Det er også en kjent sak at medisinene i mange tilfeller fremkaller de symptomene som de er ment å virke mot. Det er vanlig at medisineringen fører til økt hyppighet av aggresjon,depresjon, selvmordstanker og hallusinasjoner.Pasientens protest mot pillene, samt påviselige adferdsendringer er det grunnlaget som legitimerer tvangsmedisinering.
Psykiatrisk behandling vektlegger sterkt stabilitet og personalet på en avdeling slår hardt ned på et hvert følelsesutbrudd fra pasienten. Jeg tror ikke det er mulig for et menneske å alltid være i en tilstand av følelsesmessig balanse. Vi er alle individualister og lever i helt ulike livssituasjoner. Da må vi også ha lov til å reagere på de intrykkene livet gir oss.Når et menneske rives ut fra sin vanlige sammenheng og frarøves frihet og livsutfoldelse, da er det faktisk naturlig å reagere med protest og sinne. Det er et siste forsøk på å ivareta egenverd og integritet. Vi går i en farlig retning hvis personlig styrke og overlevelsesstrategier omgjøres til symptomer på sinnsykdom.Samfunnet må akseptere de ulike variasjoner over det å være menneske i prosess.
Jeg har lest at 800 000 mennesker i Norge bruker psykofarmaka i dag. Mange opplever gradvis at kroppen ødelegges av hormonforandringer og nye somatiske sykdommer som kommer til etter hvert som årene går. Jeg tror at dette er noe av forklaringen til at så mange mennesker med psykiske helseplager uføretrygdes. Vi blir syke av den voldsomme overmedisineringen og vi blir ute av stand til å jobbe.Og resultatet: Vi tar en pille for alt som er ille.
Ha en fin dag! Og husk medisinliste hvis du skal til legen.Klem fra Ingunn