DET HANDLER OM MENNESKER

I 1998 hadde tidligere Stortingspresident Jo Benchow et foredrag på en konferanse i Bergen.Han snakket om menneskerettigheter og psykisk helse.Dette foredraget har aldri helt sluppet taket i meg.Med sin rike menneskekunnskap og erfaringsbakgrunn tegnet han linjer til jødeforfølgelsen under krigen. Hele familier med små barn ble den gang sendt i gasskammeret."Hvordan kan et slikt sammenbrudd i menneskelighet skje? Benchow svarte selv på sitt eget spørsmål med krigens begrunnelse: "Fordi jødene var alle onde krefters opphav".

Det er grunn til å reflektere litt rundt dette. Kanskje trenger alle samfunn syndebukker som kan bære alle negative elementer som ikke kan plasseres andre steder eller forstyrre samfunnets behov for å fremstå utad som vellykket og fremgangsrikt? Kanskje trenger de stolte og sterke noen å forakte, noen å se ned på for å oppgradere egen fortreffelighet? For ikke mange ti år siden var det akseptert som politisk retorikk å betegne menneskegrunpper, for eks. psykiatriske pasienter som "MINUSVARIANTER".En tidligere helseminister brukte den betegnelsen på mennesker som han mente ikke hadde så mye å bidra med i samfunnet.
Et samfunn er en smeltedigel og en adferdsarena for miliarder av ulike mennesker i ulike utviklingstrinn og ulike livssituasjoner.Her lever vi sammen, går inn og ut av roller og gjør det vi kan for å få et godt og menneskelig samfunn. I hvert fall tilsynelatende.

Når et menneske opplever et sammenbrudd i sitt liv og sin virkelighet, så er ikke dette et symptom på individuell mental svikt eller sykdom.Jeg tror heller at det er samfunnet som ikke evner til å ivareta individuelle reaksjoner på det å være menneske i den prosessen som er selve livet og som er kjennetegnet som "Variantenes variasjoner." Dette gjelder også følelser og adferd.
"Å være annerledes er en menneskerett", sier Benchow videre."Alle mennesker har samme likeverd og det er uavhengig av skade, sykdom eller lyte. Det står ikke skrevet noe sted, men det burde ha stått."mener han.
For politikere har det alltid vært viktig med økonomisk vekst, full sysselsetting, høy produktivitet og at det bildet andre nasjoner har av oss som land og folk er så positivt og plettfritt som mulig.Et eksempel er et sitat fra nyttårstalen i 1992 til daværende statsminister Gro Harlem Brundtland: "DET ER TYPISK NORSK Å VÆRE GOD!"

Hva er det å være god? Godheten uttrykker menneskelighetens vesen og utkrystalliserer seg i respekten for det enkelte menneskets verdi. Trygge, gode og nære relasjoner gir oss en god psykisk helse, og styrker mulighetene for rehabilitering,mestring. forandring og nye utfordringer.

Hva er det som skjer med kontakten mennesker i mellom når psykiateren borer hull i hodet på folk eller påfører sin pasient elektriske sjokk mot hjernen uten å vite noe om konsekvenser og senskader? Psykiatriske pasienter opplever også fremdeles en voldsom og ukritisk medisinering uten tanke for hvilke skader kjemikaliene utsetter organismen for verken på kort eller lang sikt. Hvordan kan en fagdisiplin, som skal hjelpe mennesker, distansere seg så radikalt fra det som faktisk er mange menneskers fortvilte virkelighet? Å få kropp og liv ødelagt.
Hvordan er det mulig?
Klem fra Ingunn