NÅR SYSTEMET KRENKER

I dag kom jeg inn på siden til politiker Ivar Johansen og der leste jeg om Anita og hvordan hun KJEMPER for å få lov å bli boende i sitt eget hjem.Hun referer iskalde brev og uttalelser fra saksbehandlere som bare opprettholder hennes fortvilelse og avmakt. Den såkalte "Velferdsstaten" burde skamme seg. Jeg er utdannet sosionom og det viktigste yrkesetiske prinsippet som min faggruppe skal forplikte seg til er HELHETSSYN. På sosialhøgskolen lærer vi, og det med rette, at det inngår mange elementer i et menneskes liv som vi må ta hensyn til for at det enkelte menneske skal få den hjelpen det trenger. Det hjelper ikke å slukke en brann den ene dagen hvis man våkner opp neste dag med like mange regninger og like mange bekymringer. Og er det noe som er vondt å leve med, så er det en konstant dårlig økonomi. Det er forferdelig å oppleve at trygda aldri strekker til, og enda verre er det å bli møtt av iskalde regelryttere i sosialtjenesten som ikke ser ser det enkelte menneske i det hele tatt og heller ikke den totale livssituasjonen som ofte er helt uutholdelig.
Tenk hvor grusomt Anita må ha det. Kan vi andre tenke oss hvordan det er å gå i skrekk og vente på å bli kastet ut av sitt eget hjem? Eget hjem burde vært en menneskerett, en base for trygghet, personlig utvikling og livskvalitet.
Jeg leser også om ideen med et ombud for psykisk syke. Jeg er ikke så sikker på at det er en god ide fordi jeg tror vi må inn til kjernen av problemet. Det er politikerne som sitter med nøklene for å løse fattigdomsproblemene og problemene i psykiatrien.Nå er det på tide at de virkelig avskaffer fattigdommen her i landet. Det har vi råd til. Jeg tror også at hele systemet for helse og sosialtjenesten må omstruktureres , forandres og fornyes .Noen må snart vise interesse for å kartlegge og ta i bruk brukernes egne ressurser og evne til deltakelse i eget liv og beslutninger .Kvalitetsutviklingsprosjektet i Rådet for psykisk helse har kommet med viktige innspill om dette til myndighetene. Hva er skjedd med den rapporten?
Et psykiatrisk ombud var tenkt å skulle ivatreta 15 pasienter med alvorlige psykiske helseproblemer. Jeg tror at det blir et uoverkommelig prosjekt fordi ombudet må også forholde seg til gjeldende regelverk og fordi den enkeltes behov er så omfattende og sammenfattende at det rett og slett blir umulig for en person å rekke over et så stort problemkompleks.

I går tok politikerne inn en hel gjeng stoffmisbrukere på Stortinget.De sa at deres situasjon var blitt betydelig forverret det siste året. Politikere, våkn opp, se sammenhengene her.NAV,Psykiatrien, rusomsorgen,barnevernet, sosialtjenesten- alle rapporterer om krise tilstander.Jeg tviler på at Samhandlingsreformen kan løse alt den var tiltenkt å skulle løse. Det er politikerne som nå må sørge for at det virkelig blir gjennomført gode og varige forandringer som virker i hverdagen til det enkelte mennesket som sliter med livet sitt.
Opptrappingsplanen for psykisk helse hadde som hovedmål å gjøre mennesker med psykiske helseproblemer selvstendige og i stand til å mestre egne liv.Evalueringen av planen viser at den for det meste fokuserer på kvantitet, men hevder bl. a heldigvis at det er blitt en betydelig økning i antall boliger i kommunene.Opptrappingsplanen er lite opptatt av kvalitet. Og da spør jeg: Hvordan er det gått med de menneskene som planen gjelder for? De som har fått disse boligene. Har de råd til å bo der?Har de blitt mer selvstendige og mer i stand til å mestre eget liv? Jeg tror historien om Anita er et godt svar på det!
Klem til Anita fra Ingunn