GJERDE OG FRIHETENS KRAFT

Lykkeliten og jeg har hatt stor glede av en stor gresslette som ligger ikke langt unna her vi bor.Vi har alltid pose med.Jeg får mye vondt i beina og sprekker under hælene fordi jeg går så mye på asfalt. Derfor er det godt og mjukt å gå på gress. Lykkeliten elsker å være der. Hun flyr i store sirkler rundt meg, hopper, danser og leker. Her har vi ofte vært både seint om kvelden, men også grytidlig om morgenen. Men så, for et par dager siden hadde noen satt opp et stort gjerde rundt hele gressletta. Jeg ble ordentlig lei meg, men dette store jordet er altså antagelig privat. Jeg kunne forstått det hvis det hadde vært åker eller beiteland for dyr, men dette er bare et stort område med gress som mange flere enn oss har hatt glede av.

Det er så mange gjerder i samfunnet.Noen stenger oss ute og noen stenger oss inne. I mange år opplevde jeg i perioder å være innestengt i psykiatriske institusjoner og ofte i skjermede enheter. Jeg kaller skjerma for TOMHETENS TYRRANI.Ved innleggelsen fratas jeg alle eiendeler, absolutt alt jeg har blir stuet inn på et lager og jeg må be personalet hver gang jeg trenger f.eks tannbørsten min eller et klesplagg.Et tomt liv blir ikke bedre av å fylles med enda mere tomhet.Et menneskeliv trenger innhold og stimulans for at mennesket skal ha det godt. En gang måtte jeg søke om å få lov til å spille musikk og lese i Bibelen. Jeg fikk 10 minutter pr.dag og det måtte foregå i et totalt nakent rom med glassvegger på alle sider.

En skjermet enhet består som regel av 4-5 pasientrom med en personalbase i midten, eller mellomgangen som vi sier.Et pasientrom kan være nesten som ei glattcelle. En seng, et nattbord og et veggfast skap.Det vi gjør er å spise,dusje, gå på do, ta telefoner hvis vi får lov og kanskje av og til være noen minutter ute i avdelingen.Høre litt på radio.En sjelden gang er det tilbud om arbeidsstue eller gruppeaktiviteter. Personalet på mellomgangen sitter og røyker, spiller kort, drikker kaffe og leser aviser og ukeblader. Ufaglærte studenter sitter ofte og arbeider med studiene sine. Vi som er pasienter har et lite, nakent rom , ofte med kikkehull i døra uten stimuli av noe slag. Oppgavene til personalet er å følge oss ut på lageret for å hente noe eller bli med ut til vaskemaskinen og tørkerommet. Personalet setter opp en detaljert timeplan for pasientene, fra time til time.Hvis vi ikke gjør akkurat det de sier med en gang, så blir f.eks. tida ute i avd redusert eller en permisjon blir inndradd. Å være på skjerma for en så aktiv person som meg var helt forferdelig. Jeg fikk ikke lov til å ha noe på rommet, ikke en gang en kulepenn eller noe å skrive på. Jeg skrev om det jeg opplevde på dopapir og servietter når jeg klarte å lure unna et skriveredskap. Tomheten og meningsløsheten var total. Etter hvert som min egen vilje brytes ned og jeg aksepterer alt som skjer, blir føyelig og snill, da blir jeg overført til åpen avdeling.

Jeg skulle ønske at vi mennesker kunne vært mer rause og åpne mot hverandre. Gi hverandre spillerom og åpne landskap.Jeg skulle ønske at noen ville fjerne gjerdet rundt gressletta der Lykkeliten hopper og leker og danser og har det så bra, og jeg skulle ønske at Norge gjorde som Italia.Plutselig en dag stengte de alle de lukkede institusjonene og mennesker fikk sin frihet. Samfunnet måtte lære seg til å tenke nytt. Finne nye og bedre løsninger for dem som i mange år hadde vært stuet bort i lukkede institusjoner. Mange av dem fikk komme hjem til en familie som ikke hadde sett dem på 40 år.
Frihetens kraft er etter min mening sterkt undervurdert
En gang for mange år siden satt psykiateren min i et fly over Singapore. Han skrev og sendte meg et kort med en praktfull og fargerik papegøye på den ene siden. På den andre siden av kortet hadde han skrevet: "One day the bird will be free.No longer in a cage or in chains. Then you will have the power to create what you want." For meg er dette nærmest en profeti. Jeg vil være fri, sterk og glad og gå fremtiden i møte med håp og optimisme. I dag eier jeg frihetens kraft og den kan skape en morgendag rik på livsglede og nytt liv.
"Ein skigard kankje vara evig, veit du, kan aldri vara evig!

I dag er det 17.mai !Gratulerer med dagen og friheten!
Lykkeliten blir 5 år i dag! Hurra for henne også. I dag flagger alle (for Lykkeliten!)!
Klem fra Ingunn