mandag 4. mai 2009

PILLEVELDE OG LIVETS PROSESS

I går hadde Aftenposten et stort førstesideoppslag som burde mane noen og enhver til ettertanke."En million nordmenn tar minst tre medisiner hver dag.Inne i avisen kan vi lese at nesten en halv million tar minst fem medisiner.Myndighetene er med rette bekymret og vil se nærmere på saken.
Rett som det er skriver avisene om ulike medisiners bivirkninger.Hjertemedisiner,slankemidler,potenspiller og p-piller. Store oppslag beskriver alvorlige og uheldige sider ved medikamentell behandling. Forskere advarer mot å benytte flere ulike medikamenter samtidig. Avdelingsoverlege Steinar Madsen ved legemiddelverket sier i Aftenposten at:"Pasienter får medisiner der virkningen av det ene legemidlet slår det andre i hjel."
Aftemposten skriver om "kollossal pillebruk." Og videre:"det gjøres utrolig mange feil av helsevesenet når det gjelder bruk av legemidler." Dette er god helseopplysning fordi mange mennesker ofte ikke er klar over de komplikasjoner som medisinbruk kan medføre.
Uvisst av hvilken grunn skrives det svært lite om bivirkninger som benyttes i psykiatrisk behandling. Her er det ofte vanlig å gi flere ulike medisiner samtidig. Ofte en kombinasjon av flere typer nevroleptika (medisiner mot psykose.) ataraxica(medisiner mot angst og psykose.)antidepressiva(medisiner mot depresjon.)hypnotica(sovemidler) og medisiner mot bivirkninger som igjen har bivirkninger. I mange tilfeller blir også pasienten satt på en masse nye medikamenter uten at det tas hensyn til hvilke medisiner pasienten måtte bruke fra før. Organismen utsettes for en "kjemisk krig" der medisiner med motsatt virkning gis samtidig. Som pasient kan jeg da oppleve sterke fysiske og psykiske plager, samt en sterk følelse av avmakt over totalt fravær av kontroll og medvirkning i sin egen livssituasjon. Det er også en kjent sak at medisinene i mange tilfeller fremkaller de symptomene som de er ment å virke mot. Det er vanlig at medisineringen fører til økt hyppighet av aggresjon,depresjon, selvmordstanker og hallusinasjoner.Pasientens protest mot pillene, samt påviselige adferdsendringer er det grunnlaget som legitimerer tvangsmedisinering.
Psykiatrisk behandling vektlegger sterkt stabilitet og personalet på en avdeling slår hardt ned på et hvert følelsesutbrudd fra pasienten. Jeg tror ikke det er mulig for et menneske å alltid være i en tilstand av følelsesmessig balanse. Vi er alle individualister og lever i helt ulike livssituasjoner. Da må vi også ha lov til å reagere på de intrykkene livet gir oss.Når et menneske rives ut fra sin vanlige sammenheng og frarøves frihet og livsutfoldelse, da er det faktisk naturlig å reagere med protest og sinne. Det er et siste forsøk på å ivareta egenverd og integritet. Vi går i en farlig retning hvis personlig styrke og overlevelsesstrategier omgjøres til symptomer på sinnsykdom.Samfunnet må akseptere de ulike variasjoner over det å være menneske i prosess.
Jeg har lest at 800 000 mennesker i Norge bruker psykofarmaka i dag. Mange opplever gradvis at kroppen ødelegges av hormonforandringer og nye somatiske sykdommer som kommer til etter hvert som årene går. Jeg tror at dette er noe av forklaringen til at så mange mennesker med psykiske helseplager uføretrygdes. Vi blir syke av den voldsomme overmedisineringen og vi blir ute av stand til å jobbe.Og resultatet: Vi tar en pille for alt som er ille.
Ha en fin dag! Og husk medisinliste hvis du skal til legen.Klem fra Ingunn

2 kommentarer:

  1. Nå er det på tide at noen begynner å granske grunnmuren til legevitenskapen. For så syke og skadde kan umulig den norske befolkningen være, at omtrent 20 % av befolkningen skal måtte spise piller. Selv om man er lege, så trenger man vel ikke skrive ut medisiner til folk så ofte? Fins det virkelig ikke bedre, mer skånsomme og mer effektive måter å hjelpe folk på? Er det ikke snart på tide å likestille en hel rekke alternative behandlingsformer med skolemedisinen? Har Legeforeningen, med omtrent 20.000 medlemmer, så stor makt i dette landet, at våre demokratiske ledere for snart 5 millioner mennesker ikke tør å gi henvisningsrett, sykmeldingsrett og alle andre retter som fastleger har - til andre alternative yrkesgrupper snart? Det kan vel virkelig være et forsøk verdt. For legevitenskapen ser ikke ut til å ha klart å gjøre befolkningen friskere de siste tiårene, det kan også sees på utviklingen innen uførestatistikken. Det er på høy tid å gi en hel rekke andre yrkesgrupper de samme offentlige rettigheter som dagens leger. Kiropraktorer har fått det, og psykologer gjennom en prøveordning. Men mange flere må gis muligheten, eksempelvis ernæringsfysiologer, fysioterapeuter, homøopater, massører, diakoner, prester, imamer, filosofiske praktikere, m.fl. Det finnes ikke bare en eneste vei til Rom. Det er på tide at noen med makt og myndighet i dette landet taler dagens Rom midt i mot - og gir langt flere yrkesgrupper med gode hensikter de samme rettigheter til å hjelpe folk, som det dagens legestand i dag har.

    SvarSlett
  2. Og i tillegg vil såklart også de nye yrkesgruppene få offentlig støtte for konsultasjonene som pasientene kommer for, på samme måte som fastlegene idag har.

    Ved å gi andre yrkesgrupper de samme rettighetene som leger til å drive behandling og legge til rette for slikt, vil det også kunne frigjøres leger som kan arbeide i ledige stillinger i distriktene, på sykehjem og andre steder hvor det er legemangel.

    SvarSlett