NÅR DRØMMER GÅR I OPPFYLLELSE

Jeg vet hvordan det er å være fattig.Som psykiatrisk pasient og uføretrygdet har jeg i alle år slitt med økonomiske problemer. Natt etter natt har jeg sittet oppe, våken, redd og bekymret for hvordan jeg skal klare alle regninger som kommer. Jeg har grått,regnet og rast og bedt Gud om hjelp. Også har jeg hatt en indre drøm om en gang å bli fri fra angsten hver gang jeg er i en butikk og drar kortet.Jeg vet ikke hvor mange timer jeg har grublet og grått og hvor mange ganger jeg har oppsøkt sosialkontoret og gråtende levert fortvilte søknader som bare har resultert i avslag etter 4-5 måneders saksbehandling. Jeg tror at bare de som har vært igjennom dette forstår hvor vondt og ydmykende det er forgjeves å måtte brette ut sin elendighet for offentlige etater i håp om å få noen usle kroner. Men, innimellom har jeg drømt om en dag da dette tar slutt, en dag da turen er kommet til meg, da jeg ikke lenger behøver å bekymre meg for økonomien. Det er ingenting som har gitt meg mer angst enn den.
Jeg har lurt fælt på hvordan det ville føles å være gjeldsfri og likevel ha en god slump penger i banken. Kunne kjøpe de klærne jeg trenger uten dårlig samvittighet, kunne gå ut å spise, gå i operaen, gå på en konsert, i teater, på kino

I dag skjedde det.Leiligheten min ble, etter 1. visning sist onsdag og etter spennende budrunder solgt for 30000 kroner over takst. 17 personer har vært innom og sett på leiligheten.
Dette betyr at jeg betaler ned hele boliglånet mitt og all gjeld og har likevel mye penger igjen.
I går var jeg på OBS sammen med svogeren min og handlet mat.Jeg visste at salget tegnet bra
og det var en ubeskrivelig god følelse å slippe å få angst selv om jeg handlet matvarer for 1100 kroner. Det går bra, sa jeg til meg selv og det gjør det nå. Må bare tro det og takke.

Jeg har bodd alene i 25 år nå og vært mye ensom.Jeg gleder meg til å flytte i leilighet i samme hus som min søster og svoger på Notodden
For noen uker siden fikk jeg plutselig en kjempehyggelig støttekontakt som heter Mathilde Selv om hun antagelig ikke kan fortsette å være det når jeg nå flytter, så skal vi ha fortsatt kontakt som venner.I dag skulle hun dra på ferie til Nord-Norge med familien, men kom innom for å si ha det. Vi fikk oss en hyggelig prat og før jeg visste om det så hadde også min aller største drøm nesten gått i oppfyllelse.
I alle år har jeg drømt om å komme til Sveits.

For en god del år siden hadde jeg en ualminnelig fin kontakt med Elisabeth fra Sveits som i mange år var bosatt i Norge. Dette var på den tida da mamma utviklet Alzheimer og glemte oss i sin nærmeste familie. Det var en fryktelig vond prosess og da var det så utrolig godt å ha Elisabeth.
Da jeg var 8 år leste jeg bøkene til Johanna Spyri om Heidi og Bestefar i Sveits og dette tente en brann inne i meg, en drøm om å selv få oppleve dette vakre alpelandet.
Mathilde og jeg snakket om dette i dag og plutselig hadde vi avtalt å dra på busstur til Sveits i høst så sant ting legger seg til rette.
Dette er så ufattelig stort at jeg greier nesten ikke å begripe at det virkelig er sant.
JEG SKAL TIL SVEITS! Jeg strever faktisk med å takle gode ting, særlig når det skjer mye godt på en gang.Jeg må ha en litt gradvis tilvenning.

En terapeut jeg kjenner sa en gang at et menneske som sliter med angst skal ikke oppsøke angsten, men bli venn med tryggheten, gradvis lære hvordan det er å være trygg og ha det bra og tørre å tro på at det skal vare.Der er jeg i dag. Jeg er uendelig glad og takknemlig til Gud for at jeg lever til tross for mange tidligere selvmordsforsøk. Livet er menneskets største gave.

Drømmene må aldri bli borte. Hvis du er i en håpløs situasjon og føler at du hele tiden stanger hodet i veggen, da tror jeg at du bør ta grep om livet ditt og gjøre nødvendige forandringer slik at du styrer deg selv i retning av dine egne drømmer og kommer ut av den håpløse situasjonen som bare gir deg motstand. Da åpnes nye dører og du opplever ny glede og får et nytt livsmot.

Det er dette jeg nå har opplevd. Og det er så ufattelig stort at jeg greier nesten ikke å sette ord på det.Jeg skjønte at jeg måtte selge leiligheten en natt da jeg satt oppe og og kjempet med bunken på 17 regninger.
God helg!
Klem fra Ingunn