SOMATISKE KONSEKVENSER AV PSYKOFARMAKA

I 20 åe gikk jeg inn og ut av psykiatriske institusjoner.Over 40 innleggelser- inn og ut og inn og ut og inn og ut.................Jeg lurer på hvor mange tusen tabletter jeg har svelget i årenes løp.At det er et betydelig antall, bærer kroppen bud om.Den er rasert og ødelagt. Metabolsk syndrom, polycystisk, ovarialt syndrom,overvekt,insulinresistens,diabetes 2, skjeggvekst under haka, hår på armer og bein, diger mave,mister håret på hodet.gjentatte luftveislidelser, medisinsk katarr og soppinfeksjoner.Inkontinens,Tannkjøttbetennelse og ødelagte tenner.Alt dette kom gradvis etter hvert.Det hele startet med grusomme bivirkninger som psykiaterene tolket som psykisk sykdom, noe som jo var indikasjonen på at jeg trengte mer medisiner.
For et par innlegg siden skrev jeg om relasjonens betydning for psykisk helsearbeid. Den er helt avgjørende i alt helsearbeid.
Jeg har strevet en del med å få en åpen og direkte kommunikasjon med ulike fastleger.De fleste er voldsomt opptatt av psykiatriske diagnoser og benytter en hver anledning til å stadfeste at "en psykisk lidelse, det har du jo!" Men heldigvis det finnes også gode fastleger. Jeg har fått en fantastisk lege som møter meg med varme, oppmuntring og empati.Hun motiverer meg , og nå har hun henvist meg til forskjellige spesialister for å finne ut hva kroppen min lider av og hva slags behandling jeg trenger.Dette skulle vært gjort for mange år siden, men jeg er veldig takknemlig for at det endelig skjer. Like over 17.mai skal jeg til ultralyd for å prøve å finne ut hvorfor jeg har så tynne armer og bein og stor mave. Legen lurer på om jeg også har Cushings syndrom......Leste litt om det på Internett. Der sto det at dersom en går lenge ubehandlet, så kan man bli verre og oppleve plutselig død.Da ble jeg litt redd, for jeg vil så gjerne leve.