Et lite appropos til den nylig avsluttede valgkamp der fattigdomsproblemet forsvant ut i skyggen av kampen om makt og regjeringstaburetter.
Det er vondt å være fattig! Vondt å kontinuerlig ha dårlig råd, måtte snu og vende på krona. Ikke kunne delta på lik linje med andre i aktiviteter og opplevelser. Vondt når sommerferien består av å lese postkort fra venner som ferierer i alle vedrens hjørner. Vondt å stå på sidelinja og føle seg utafor, som en gjest i eget liv. En blir så liten inni seg av å være fattig. Det oppleves som å stå bakerst i alle køer.Jeg får en følelse av at jeg ikke er verdt noen ting.Selvtilliten rakner fullstendig når en må stille til jobbintervju i ufikse klær, når en ikke har råd til å gå til frisør eller få stelt tenner som kanskje er ødelagt av årelang medisinering. Når en i årevis prøver av alle krefter å få en jobb og komme ut av en håpløs situasjon som disponerer for psykiske helseproblemer, så nytter det likevel ikke.
Politikerne hevder at den beste måten å bekjempe fattigdom på, er å få folk i jobb.
Men hvor ER de jobbene vi kan ta? Vi som ikke greier å yte 100 % Vi har også ressurser, men må kanskje ha en arbeidsplass som er raus på gode holdninger, respekt og inkludering og som kanskje er litt tilrettelagt etter hva vi greier og ut i fra det som er vår hverdag og våre krefter. Mange av oss har utallige avslag, nederlag og skuffelser bak oss , og derfor er det så viktig at nettopp VI får oppleve virkelig å få en jobb og se at også vi mestrer viktige oppgaver, at det er bruk for oss, at vi kan regnes med som skattebetalere og ordinære arbeidstakere.
Mennesker med psykiske helseproblemer tilhører en marginalisert og stigmatisert gruppe som ofte befinner seg i utkanten av Velferdsstaten.Inkludering er her et stikkord. Inkludering i samfunn og arbeidsliv på egne premisser må nå snart gjennomføres i praksis. Nå har vi SNAKKET lenge om Brukermedvirkning. Nå må kommunene ta det i bruk som et rutinemessig verktøy og likeverdig tilbud for mennesker med psykiske helseproblemer.
Å leve i fattigdom er en daglig kamp for å få endene til å møtes. Kamp med byråkrati og hjelpeapparat. Ytelsene er som regel kortvarige og uforutsigbare når lønn for deltidsarbeid og trygd skal samkjøres. Ofte må nattetimene tas i bruk for å telle, regne og gruble over hvordan en skal orke å innfri alle offentlige krav om dokumentasjon for i det hele tatt få noen usle kroner til det aller mest nødvendige livsopphold.
Å motta smulene fra de rikes bord gjør at vi som gruppe marginaliseres og stigmatiseres enda mer. Å være fattig gir også angst, mye angst. Å ha en trygg, forutsigbar økonomi gir også indre trygghet.Jeg mener avgjort at det å forebygge fattigdom er det samme som å forebygge psykiske helseproblemer.
Jeg tror også at løsningen på fattigdomsproblemet hviler på 4 viktige grunnpilarer:
1Den enkeltes mulighet til deltagelse og ansvar for eget liv.
2 Gode holdninger og respekt fra nettverk og lokalsamfunn
3. Konkrete, aktive tiltak.
4.Politisk vilje
Fattige mennesker er ofte også fattige på selvtillit og anerkjennelse fra andre fordi fattigdom skaper usynlige mennesker.Vi ser tiggerne på gata i Oslo, vi ser koppen og et bedene blikk, men vi ser ikke det mennesket som sitter der. Få kjenner til hans eller hennes ensomme og brutale kamp for å overleve. Men mange vil ha dem vekk.De passer ikke inn i et vellykket og blankpolert bybilde. De angstfylte, skitne, ensomme,de bostedsløse og rusavhengige. Hvor skal de gjøre av seg? Vil vi virkelig ha et sorteringssamfunn der enkelte grupper skyves til side og stenges ute alene i kulda?
En helseminister for noen årtier siden brukte begrepet "Minusvarianter" om psykiatriske pasienter og andre med forskjellige skader og lyter Dette er en grovt krenkende betegnelse som aldri mer må brukes om de aller ulykkeligste iblant oss.
Vi må få et samfunn som oppgrader, inkluderer og styrker menneskeverdet til dem som sliter tungt og har det aller verst.
Klem fra Ingunn
onsdag 16. september 2009
JEG GJØR SÅ GODT JEG KAN!
Dette er slagordet mitt.Jeg prøver alltid så godt jeg kan, men er langt i fra noen verdensmester.I går hadde vi styremøte i Aurora og da orienterte jeg styret om at jeg likevel fortsetter som leder . Nå har en god del ting rundt meg her på Notodden fallt på plass . Jeg har fått hjemmehjelp og fritidskontakt og det er jeg inderlig glad for.Jeg føler nå at alt ikke er like overveldende tungt og vanskelig som var tilfelle for ikke så lenge siden. Jeg har mindre helseplager, men skal i morgen til sykehus i Prsgrunn og undersøkes.Da skal de finne ut om jeg kan opereres, og i så fall kan jeg bli helt frisk. Jeg skjønner at jeg kan virke ustabil og vinglete men jeg vil så gjerne greie det.Jeg tror det kommer av at jeg vil så gjerne gjøre en toppjobb i Aurora, og så blir jeg så sliten når jeg yter mer enn jeg makter. Jeg må prøve å bli trygg på at det er bra nok det jeg gjør. Og at det er nok.For det er sånn at når jeg føler meg sterk og frisk, da kan jeg få gjort mye, veldig mye og jeg elsker jobben min i Aurora. Derfor ber jeg dere der ute i miljøet: Vær så snill å ikke døm meg selv om jeg nå har skiftet mening.Ikke snakk til andre om hvor vinglete og ustabil Ingunn er. Det er så vondt å få vite i ettertid at det ryktet har gått i miljøet. Jeg jobber helhjertet med saken og JEG GJØR SÅ GODT JEG KAN!!! Hver eneste dag.
Klem fra Ingunn
Klem fra Ingunn
lørdag 5. september 2009
KJÆRE SIGRUN!
Tusen takk for oppmuntrende ord! Det var så godt å få dem akkurat i dag. Ja, jeg vil fortsette å blogge. Nå har jeg flyttet til en ny kommune og jeg skal orientere meg litt om hvilke tilbud de har innen psykisk helse.Jeg vil ha det som et lite prosjekt, og det vil jeg skrive om på bloggen.
Det er nå 34 år siden jeg bodde på Notodden. Det er rart å være tilbake for jeg er født og oppvokst her. Jeg ble født på et lite fødehjem i Våladalen som het Frk.Karstads Klinikk.Jeg ble født midt under mammas eksamensperiode ved Statens Sløyd og Tegnelærerskole. Jeg tror både fødsel og eksamen gikk bra.Det er utrolig koselig å være tilbake på gamle trakter. Rett som det er treffer jeg på gamle kjente som merkelig nok ikke har forandret seg så fælt. Kontakten er den samme og vi prater akkurat som vi gjorde for 30 år siden.I ungdomstida var jeg med i det kristne skolelaget og nå har jeg gjennopptatt kontakten med kjære og gode venner som Kristin,Brit Asta, Ingrid og Elin. Kirsti og jeg er invitert hjem til Brit Asta f.k tirsdag og det gleder jeg meg veldig til.
Jeg er også veldig spent på det som skal skje i overimorgen på mandag.
Notodden har et enestående og flott tilbud innen psykisk helse, et aktivitetssenter som heter Kilden et senter for kreativ utvikling og sosialt fellesskap.Det er et samarbeidsprosjekt mellom Blefjell sykehus,Notodden kommune.NAV,Røde Kors,Mental Helse og Telemarksgalleriet. Der er det mange forskjellige grupper. Jeg har lyst til å være med på KOMME I GANG-VERKSTED, et sted for utveksling av ideer, utforsking av muligheter og veiledning/coaching.De har også skriveverksted med kreativ skriving, bokprosjekt og skriving som verktøy i eget liv. På Blefjell sykehus drives også Lærings og mestringskurset "Leve nå" som jeg også vil delta på.
Mandag kl 10 skal jeg snakke med en av lederne for Kilden og det ser jeg veldig fram til. På NAV sa de til meg at det er ikke uvanlig at Kilden noen ganger ansetter brukere med spesiell kompetanse i lønnede stillinger. Det får jeg tenke på etter hvert. Først vil jeg bli kjent med det jeg tilbys som bruker av kommunens tjenester. Ha en riktig god dag, dere som leser bloggen! Og igjen, takk til deg, Sigrun! Ordene dine inspirerte meg og gameg nytt mot og nye krefter. Det skal ofte ikke mere til Jeg skal skrive på bloggen.Det kan jeg og det vil jeg!
Ha en flott lørdag! Klem fra Ingunn
Det er nå 34 år siden jeg bodde på Notodden. Det er rart å være tilbake for jeg er født og oppvokst her. Jeg ble født på et lite fødehjem i Våladalen som het Frk.Karstads Klinikk.Jeg ble født midt under mammas eksamensperiode ved Statens Sløyd og Tegnelærerskole. Jeg tror både fødsel og eksamen gikk bra.Det er utrolig koselig å være tilbake på gamle trakter. Rett som det er treffer jeg på gamle kjente som merkelig nok ikke har forandret seg så fælt. Kontakten er den samme og vi prater akkurat som vi gjorde for 30 år siden.I ungdomstida var jeg med i det kristne skolelaget og nå har jeg gjennopptatt kontakten med kjære og gode venner som Kristin,Brit Asta, Ingrid og Elin. Kirsti og jeg er invitert hjem til Brit Asta f.k tirsdag og det gleder jeg meg veldig til.
Jeg er også veldig spent på det som skal skje i overimorgen på mandag.
Notodden har et enestående og flott tilbud innen psykisk helse, et aktivitetssenter som heter Kilden et senter for kreativ utvikling og sosialt fellesskap.Det er et samarbeidsprosjekt mellom Blefjell sykehus,Notodden kommune.NAV,Røde Kors,Mental Helse og Telemarksgalleriet. Der er det mange forskjellige grupper. Jeg har lyst til å være med på KOMME I GANG-VERKSTED, et sted for utveksling av ideer, utforsking av muligheter og veiledning/coaching.De har også skriveverksted med kreativ skriving, bokprosjekt og skriving som verktøy i eget liv. På Blefjell sykehus drives også Lærings og mestringskurset "Leve nå" som jeg også vil delta på.
Mandag kl 10 skal jeg snakke med en av lederne for Kilden og det ser jeg veldig fram til. På NAV sa de til meg at det er ikke uvanlig at Kilden noen ganger ansetter brukere med spesiell kompetanse i lønnede stillinger. Det får jeg tenke på etter hvert. Først vil jeg bli kjent med det jeg tilbys som bruker av kommunens tjenester. Ha en riktig god dag, dere som leser bloggen! Og igjen, takk til deg, Sigrun! Ordene dine inspirerte meg og gameg nytt mot og nye krefter. Det skal ofte ikke mere til Jeg skal skrive på bloggen.Det kan jeg og det vil jeg!
Ha en flott lørdag! Klem fra Ingunn
fredag 4. september 2009
AVSLUTNING
Alt har en ende. Også min tid som leder i Aurora.Jeg har rett og slett for dårlig fysisk helse til å gjøre en god nok jobb for Aurora. I årenes løp har jeg fått en enorm mengde psykofarmaka som nå har påført meg store skader og flere somatiske sykdommer.Jeg har hver dag smerter,luftveisproblemer, hormonelle utslag og andre store plager i tillegg til diabetes , metabolsk syndrom og prolaps i ryggen. Jeg klarer rett og slett ikke lenger å stå på som jeg har gjort i alle år Noen dager er jeg så trøtt og sliten at jeg nesten ikke klarer å stå opp.Jeg har, i tillegg til helseplagene og Aurora også ansvar for Lykkeliten, en gammel leilighet,firmaet mitt og bloggen. Det blir rett og slett for mye.
Nå har jeg jobbet hardt med psykisk helse i 10 år og jeg kjenner meg totalt utslitt og utbrent. Har ikke mer å gi.
I mars i år fikk jeg vite en ting som nesten fikk meg til å miste bakkekontakten. For meg virket det så utrolig og fantastisk. En journalist og en dame som har jobbet i Rådet sendte inn et forslag til Fylkesmannen i Akershus.om at jeg skulle få Kongens Fortjenestemedalje i sølv for min innsats for psykisk helse. Som sagt, jeg klarte nesten ikke å tro at det var sant.Familiemedlemmer trodde at jeg var blitt psykotisk og psykologen min var også urolig. Etter hvert som tida gikk, så ble jeg mer og mer spent på om jeg virkelig skulle få oppleve å få en så formidabel utmerkelse. Som alle andre setter også jeg pris på å bli anerkjent for hardt og utrettelig arbeid. Jeg leste om medaljen på Internett og der sto det at over 80 % av de som foreslås får medaljen.I dag fikk jeg vite at jeg er blant de 20 % som ikke får Kongens Fortjenestemedalje.Jeg må innrømme at jeg ble skuffet.Enda en gang er jeg ikke bra nok.
Jeg gråt lenge etter den telefonen. Det hadde vært bedre om jeg ikke hadde visst at noen hadde søkt.Da hadde ikke skuffelsen vært så stor.Jeg har fått så utrolig mange avslag i mitt liv at jeg av og til får en følelse av at jeg rett og slett ikke takler livet Da jeg fikk brevet fra Fylkesmannen opplest fikk jeg akkurat den samme følelsen som da jeg var oppe til praktisk eksamen i sykepleien og sensor sa: IKKE BESTÅTT! Det var det som førte meg inn i psykiatriens helvete.
Jeg vet ikke hva som nå skjer verken med bloggen eller med Aurora.Et av de andre styremedlemmene vil også gå ut av styret. Vi er en liten sårbar forening og det er vanskelig å få hjulene til å gå rundt. Det er så få aktive og det er så mange driftsmessige og administrative oppgaver som må gjøres., så kanskje det beste hadde vært om Aurora kunne slås sammen med en annen større og sterkere brukerforening. Vi får mye å snakke om på årsmøtet den 21.september.God helg! Klem fra Ingunn
Nå har jeg jobbet hardt med psykisk helse i 10 år og jeg kjenner meg totalt utslitt og utbrent. Har ikke mer å gi.
I mars i år fikk jeg vite en ting som nesten fikk meg til å miste bakkekontakten. For meg virket det så utrolig og fantastisk. En journalist og en dame som har jobbet i Rådet sendte inn et forslag til Fylkesmannen i Akershus.om at jeg skulle få Kongens Fortjenestemedalje i sølv for min innsats for psykisk helse. Som sagt, jeg klarte nesten ikke å tro at det var sant.Familiemedlemmer trodde at jeg var blitt psykotisk og psykologen min var også urolig. Etter hvert som tida gikk, så ble jeg mer og mer spent på om jeg virkelig skulle få oppleve å få en så formidabel utmerkelse. Som alle andre setter også jeg pris på å bli anerkjent for hardt og utrettelig arbeid. Jeg leste om medaljen på Internett og der sto det at over 80 % av de som foreslås får medaljen.I dag fikk jeg vite at jeg er blant de 20 % som ikke får Kongens Fortjenestemedalje.Jeg må innrømme at jeg ble skuffet.Enda en gang er jeg ikke bra nok.
Jeg gråt lenge etter den telefonen. Det hadde vært bedre om jeg ikke hadde visst at noen hadde søkt.Da hadde ikke skuffelsen vært så stor.Jeg har fått så utrolig mange avslag i mitt liv at jeg av og til får en følelse av at jeg rett og slett ikke takler livet Da jeg fikk brevet fra Fylkesmannen opplest fikk jeg akkurat den samme følelsen som da jeg var oppe til praktisk eksamen i sykepleien og sensor sa: IKKE BESTÅTT! Det var det som førte meg inn i psykiatriens helvete.
Jeg vet ikke hva som nå skjer verken med bloggen eller med Aurora.Et av de andre styremedlemmene vil også gå ut av styret. Vi er en liten sårbar forening og det er vanskelig å få hjulene til å gå rundt. Det er så få aktive og det er så mange driftsmessige og administrative oppgaver som må gjøres., så kanskje det beste hadde vært om Aurora kunne slås sammen med en annen større og sterkere brukerforening. Vi får mye å snakke om på årsmøtet den 21.september.God helg! Klem fra Ingunn
mandag 24. august 2009
VALGET NÆRMER SEG.
Kjære venner!
Først må jeg få beklage at jeg ikke har skrevet på bloggen på flere uker. Det har sin forklaring i at det har vært så utrolig mye å gjøre i forbindelse med flytting til Notodden.Nå er jeg på plass i mitt lille, nye hjem i 2.etg hos Kirsti, min søster og hennes mann Bjørn.Og jeg har fått det så utrolig godt her.Det er virkelig fint å ha familien så nær.
Men nå er det valgkamp og jeg har vært litt usikker på hva jeg skulle stemme. Sendte en spørrende mail til Dagfinn Høybråten og jeg fikk svar i dag.
Her er det jeg skrev:
Kjære Høybråten! Er blitt så i tvil om jeg skal stemme Krf i dette valget.
Som du vet, er jeg nå leder i Aurora og hjertesaken min er, nå som før, psykisk helse.Jeg ser imidlertid i programmet til partiet ditt at dere vil gå inn for en opptrapping av psykiatritilbudet.Hvilket tilbud? Hvis dere mener det eksisterende, så har ikke jeg noe å gjøre i Krf Vi som er, eller har vært,brukere, i hvert fall mange av oss,vi vil ikke ha den type behandling som gjør alt så mye, mye verre.
I april hadde jeg en fin samtale med Laila Dåvøy på Stortinget og hun ga uttrykk for å ha fått flere innspill på det som er Auroras viktigste kampsak: At vi må få et helt nytt innhold i dagens psykiatritilbud.Jeg forsøkte også å finne gjenklang for det det året jeg var i styret for Ullensaker Krf. Det var imidlertid ingen respons å få.Ingen der var interessert i temaet, det var bare barn og unge som var i fokus. Hvis jeg skal være ærlig, så syns jeg Krf er litt ensporet og litt utydelig overfor oss velgere. Det er mange i dette landet som verken har barn eller familie, men som likevel sliter med dårlig råd og dagliglivets bekymringer som skaper angst og psykiske helseproblemer.
Jeg forstår ikke hvorfor temaet psykisk helse er totalt fraværende i valgkampen.Jeg hører ikke et ord om det i TV-debattene selv om ca 700 000 mennesker i landet vårt er berørt av psykiske helseproblemer på en eller annen måte.Det er blitt et Ikketema i hver eneste valgkamp.Kan du forklare meg hvorfor? Venstre er unntaket. De går i sitt program inn for å fjerne psykisk helsevernloven.De er tydelige . De tar et klart standpunkt, men de kunne også utfordret dere andre til dialog om nettopp det.
Hvorfor er du så taus? Du er Opptrappingsplanens far! Hvorfor kan du ikke oppfordre de andre partiene til å lage et fellesprogram for en ny psykiatri i samarbeid med brukerorganisasjoner og representanter? Jeg tror det ville skape begeistring blant vanlige folk.
Einar Gerdhardsen tok i 1945 initiativ til et Fellesprogram for å få Norge på beina igjen etter krigen.Gjennreising og boligbygging ga resultater og la grunnlaget for den velferdsstaten vi har i dag.Psykiatritilbudet har blitt karakterisert som en katastrofe, bl.a i Riksrevisjonens rapport. Det trengs både politisk vilje og hardt arbeid for å få det systemet på beina igjen.
For å få løst dagens problemer, så tror jeg at dere politikere på finne ut mer om hva dere er enige om og ikke bare snakke om det som skiller dere.Vi velgere opplever det som krangling og skrur av TVen.Vi orker ikke høre at dere roper i munnen på hverandre.
Det var så fint å se et innslag på Tellus TV.Da var spørsmålet om dere kunne si noe pent om hverandre.Valgkampens beste utspill hittil, etter min mening.HURRA!Jeg er helt sikker på at dere ville vinne mye dersom dere fant fellestemaer som dere kunne samarbeide om.
Evalueringsrapporten fra Sintef slår fast at Opptrappingsplanen kun har fokusert på sengeplasser,økonomi og antall årsverk, ikke på hva som skal til for at denne gruppen mennesker skal bli inkludert på likeverdig måte i samfunnet og oppleve glede og livskvalitet..
Brukermedvirkning er heldigvis et av hovedmålene, men det blir jo litt parodisk at evalueringskommiteen bare består av fagfolk, ingen brukere.Kommiteen har ikke evaluert på hvilke områder Brukermedvirkningen har fungert i Opptrappingsperioden.
Denne uka arrangeres Amaliedagene i Oslo. Torsdag 27.august skal vi ha demonstrasjon , gatemarkering og appeller foran Stortinget ca kl 13.00 Vi demonstrerer mot tvang, overgrep og krenkelser i psykiatrien og for menneskeretigheter.
Det hadde vært så fint å se deg der.Som leder for en av arrangørorganisasjonene. er jeg en av dem som skal holde appell.
Hjertelig hilsen
Ingunn Øye
Hei Ingunn
Hyggelig å høre fra deg. Fint at du spør, slik at jeg kan oppklare. Når vi snakker om opptrapping er det først og fremst mer penger til forebygging, behandling og rehabilitering for mennesker med et psykisk helseproblem. Vi ønsker som Aurora å fornye behandlingstilbudet. Vi er smertelig klar over at mye av det som skjer idag gjør vondt verre. Som du sikkert vet, har vi med Laila i spissen gått kritisk til verk når det gjelder bruk av tvang. Vi vil tra brukerne inn i fornyelsen av psykiatrien på en helt annen måte enn det som når skjer. Jeg er ikke taus om dette. Skrev senest en blogg om det igår. Vi kommer til å markere vårt syn klart og tydelig.
Godt valg!
Dagfinn
Svaret fra Høybråten ga meg litt dårlig samvittighet. Var jeg for hard og kritisk i min mail? Det var ikke meningen.Prøvde bare å si at politikerne må spille mer på lag og ikke bare fremheve alle mulige feil hos motparten.Jeg ble imidlertid glad for at Høybråten forsikrer at de vil ta med brukerne inn i fornyelsen av psykiatrien. Det har jeg aldri før hørt fra politikerhold. Det gir grunn til optimisme.Krf står for de kristne grunnverdiene og det syns jeg er det aller viktigste for et samfunn.Det gir meg grunn til å stemme på Krf.Jeg kan ikke svikte Han jeg tror på og heller ikke et parti som står for så flotte standpunkter i mange viktige kjernesaker.Jeg mente ikke å være stygg, Høybråten! Håper du tilgir. Men du svarte ikke på hvorfor psykiatri er et IKKE-TEMA i valgekampen.Det tror jeg mange lurer på.
Hjertelig hilsen
Ingunn
Først må jeg få beklage at jeg ikke har skrevet på bloggen på flere uker. Det har sin forklaring i at det har vært så utrolig mye å gjøre i forbindelse med flytting til Notodden.Nå er jeg på plass i mitt lille, nye hjem i 2.etg hos Kirsti, min søster og hennes mann Bjørn.Og jeg har fått det så utrolig godt her.Det er virkelig fint å ha familien så nær.
Men nå er det valgkamp og jeg har vært litt usikker på hva jeg skulle stemme. Sendte en spørrende mail til Dagfinn Høybråten og jeg fikk svar i dag.
Her er det jeg skrev:
Kjære Høybråten! Er blitt så i tvil om jeg skal stemme Krf i dette valget.
Som du vet, er jeg nå leder i Aurora og hjertesaken min er, nå som før, psykisk helse.Jeg ser imidlertid i programmet til partiet ditt at dere vil gå inn for en opptrapping av psykiatritilbudet.Hvilket tilbud? Hvis dere mener det eksisterende, så har ikke jeg noe å gjøre i Krf Vi som er, eller har vært,brukere, i hvert fall mange av oss,vi vil ikke ha den type behandling som gjør alt så mye, mye verre.
I april hadde jeg en fin samtale med Laila Dåvøy på Stortinget og hun ga uttrykk for å ha fått flere innspill på det som er Auroras viktigste kampsak: At vi må få et helt nytt innhold i dagens psykiatritilbud.Jeg forsøkte også å finne gjenklang for det det året jeg var i styret for Ullensaker Krf. Det var imidlertid ingen respons å få.Ingen der var interessert i temaet, det var bare barn og unge som var i fokus. Hvis jeg skal være ærlig, så syns jeg Krf er litt ensporet og litt utydelig overfor oss velgere. Det er mange i dette landet som verken har barn eller familie, men som likevel sliter med dårlig råd og dagliglivets bekymringer som skaper angst og psykiske helseproblemer.
Jeg forstår ikke hvorfor temaet psykisk helse er totalt fraværende i valgkampen.Jeg hører ikke et ord om det i TV-debattene selv om ca 700 000 mennesker i landet vårt er berørt av psykiske helseproblemer på en eller annen måte.Det er blitt et Ikketema i hver eneste valgkamp.Kan du forklare meg hvorfor? Venstre er unntaket. De går i sitt program inn for å fjerne psykisk helsevernloven.De er tydelige . De tar et klart standpunkt, men de kunne også utfordret dere andre til dialog om nettopp det.
Hvorfor er du så taus? Du er Opptrappingsplanens far! Hvorfor kan du ikke oppfordre de andre partiene til å lage et fellesprogram for en ny psykiatri i samarbeid med brukerorganisasjoner og representanter? Jeg tror det ville skape begeistring blant vanlige folk.
Einar Gerdhardsen tok i 1945 initiativ til et Fellesprogram for å få Norge på beina igjen etter krigen.Gjennreising og boligbygging ga resultater og la grunnlaget for den velferdsstaten vi har i dag.Psykiatritilbudet har blitt karakterisert som en katastrofe, bl.a i Riksrevisjonens rapport. Det trengs både politisk vilje og hardt arbeid for å få det systemet på beina igjen.
For å få løst dagens problemer, så tror jeg at dere politikere på finne ut mer om hva dere er enige om og ikke bare snakke om det som skiller dere.Vi velgere opplever det som krangling og skrur av TVen.Vi orker ikke høre at dere roper i munnen på hverandre.
Det var så fint å se et innslag på Tellus TV.Da var spørsmålet om dere kunne si noe pent om hverandre.Valgkampens beste utspill hittil, etter min mening.HURRA!Jeg er helt sikker på at dere ville vinne mye dersom dere fant fellestemaer som dere kunne samarbeide om.
Evalueringsrapporten fra Sintef slår fast at Opptrappingsplanen kun har fokusert på sengeplasser,økonomi og antall årsverk, ikke på hva som skal til for at denne gruppen mennesker skal bli inkludert på likeverdig måte i samfunnet og oppleve glede og livskvalitet..
Brukermedvirkning er heldigvis et av hovedmålene, men det blir jo litt parodisk at evalueringskommiteen bare består av fagfolk, ingen brukere.Kommiteen har ikke evaluert på hvilke områder Brukermedvirkningen har fungert i Opptrappingsperioden.
Denne uka arrangeres Amaliedagene i Oslo. Torsdag 27.august skal vi ha demonstrasjon , gatemarkering og appeller foran Stortinget ca kl 13.00 Vi demonstrerer mot tvang, overgrep og krenkelser i psykiatrien og for menneskeretigheter.
Det hadde vært så fint å se deg der.Som leder for en av arrangørorganisasjonene. er jeg en av dem som skal holde appell.
Hjertelig hilsen
Ingunn Øye
Hei Ingunn
Hyggelig å høre fra deg. Fint at du spør, slik at jeg kan oppklare. Når vi snakker om opptrapping er det først og fremst mer penger til forebygging, behandling og rehabilitering for mennesker med et psykisk helseproblem. Vi ønsker som Aurora å fornye behandlingstilbudet. Vi er smertelig klar over at mye av det som skjer idag gjør vondt verre. Som du sikkert vet, har vi med Laila i spissen gått kritisk til verk når det gjelder bruk av tvang. Vi vil tra brukerne inn i fornyelsen av psykiatrien på en helt annen måte enn det som når skjer. Jeg er ikke taus om dette. Skrev senest en blogg om det igår. Vi kommer til å markere vårt syn klart og tydelig.
Godt valg!
Dagfinn
Svaret fra Høybråten ga meg litt dårlig samvittighet. Var jeg for hard og kritisk i min mail? Det var ikke meningen.Prøvde bare å si at politikerne må spille mer på lag og ikke bare fremheve alle mulige feil hos motparten.Jeg ble imidlertid glad for at Høybråten forsikrer at de vil ta med brukerne inn i fornyelsen av psykiatrien. Det har jeg aldri før hørt fra politikerhold. Det gir grunn til optimisme.Krf står for de kristne grunnverdiene og det syns jeg er det aller viktigste for et samfunn.Det gir meg grunn til å stemme på Krf.Jeg kan ikke svikte Han jeg tror på og heller ikke et parti som står for så flotte standpunkter i mange viktige kjernesaker.Jeg mente ikke å være stygg, Høybråten! Håper du tilgir. Men du svarte ikke på hvorfor psykiatri er et IKKE-TEMA i valgekampen.Det tror jeg mange lurer på.
Hjertelig hilsen
Ingunn
fredag 24. juli 2009
FLYTTING OG MESTRING
Nå er det veldig lenge siden jeg har skrevet på bloggen, og det har sin naturlige forklaring i at jeg har vasket, ryddet, kastet og pakket ting i flere uker. Men endelig, nå er jeg straks i mål. Jeg ser at jeg har klart det, og det er en vidunderlig følelse. En voldsom jobb og jeg greide det nesten alene. Fikk litt hjelp av familien med bod, henting av emballasje,og gardiner.Kjærkommen og god hjelp, så takk for det!
Opplevelse av mestring gjør noe med hele mennesket .Jeg tror det er sunt å føle at en takler ting, at en faktisk er ganske flink på ulike områder. Jeg mener ikke å være overlegen, men de som har vært utsatt for psykiateres iver etter å modifisere og korrigere personligheten, de forstår hva jeg mener.
I morgen går flyttelasset til Notodden. Jeg skal nå ganske snart i dag koble fra den stasjonære datamaskinen, men jeg har kjøpt meg en mini-laptop med mobilt bredbånd, så jeg kan bruke Internet og epost uansett hvor og når jeg skulle ha behov for det.( Har selvsagt kjøpt både laptop og abonnement med egne penger.)
Jeg er veldig glad for at jeg har jobben i Aurora når jeg flytter til Notodden. Aurora er hjertebarnet mitt og jeg kommer til å fortsette å brenne for at vi må få løst innholdskrisen i psykiatrien. Det er ingen pengekrise i psykiatrien, men en holdningskrise og en utbredt forakt for svakhet, også blant dem som jobber i systemet. Og dette må vi få en slutt på.
5 august har jeg min første arbeidsdag som pendler inn til Oslokontoret.12.august skal styret ha arbeidsmøte og 27. august skal brukerorganisasjonene demonstrere foran Stortinget. Midt under flyttesjauen tok jeg meg en dag tid til å gå gjennom evalueringsrapporten for Opptrappingsplanen.Jeg kommer til å dele hovedtrekkene i den med resten av styret på arbeidsmøtet fordi det er så viktig at vi i styret er bevisste på i hvilke retninger myndighetene ønsker at aktivitetene våre skal ta.
Styret planlegger også i løpet av september å invitere jurister fra Helse og Sosialombudet til å komme og gi et kortfattet sammendrag av de fire helselovene.Helsedirektoratet er for tiden i gang med å granske hvordan brukerorganisasjonene forvalter midlene og hvis Aurora skal beholde støtten, så må det være samsvar mellom tiltak, aktiviteter og offentlige føringer,retningslinjer og evalueringer. Spesielt viktig er barn og unge, eldre og psykisk helse og Brukermedvirkning.
Heldigvis er det ikke noen amerikareise å ta seg en Oslotur.Med Timeekspressen tar det to timer. Jeg er også veldig glad for at nestleder Reidun og jeg har et så utrolig godt samarbeid.Hun er sjef for Oslokontoret. Hun henter posten og oppdaterer meg nesten daglig på det som skjer i feltet og med Aurora. Vi tenker og snakker sammen, planlegger og drøfter nesten daglig hvordan vi best kan ivareta Auroras interesser. Jeg tar hovedansvaret for medlemslistene og innbetaling av kontigent, for Auroras totale økonomi , for innkalling til styremøter og koordinering av møter og aktiviteter. Jeg har, i samarbeid med Reidun bestemt å utsette NLP-kurset med Hougen til i begynnelsen av november. Dette har flere årsaker:
1.Vi bør prioritere nå i høst de aktivitetene som det er tradisjon for at Aurora skal delta i , f. eks. Amaliedagene,Verdensdagenog demonstrasjon foran
Stortinget
2.Styret trenger å oppdatere seg og forbedre sine elementære kunnskaper innen data og kopimaskin.
3. Vi skal ha et ekstraordinært årsmøte og diskutere forvaltningen av arven etter Erik Østby.
4. Vi må prioritere å verve nye medlemmer og få bedre kontakt med de nåværende. Reidun har foreslått at vi sender ut noen enkle spørsmål og spør medlemmene hva de syns om Aurora, hva som er bra,hva de vil ha mer av og hva de ønsker at Aurora skal fokusere på, framover.
Jeg prøver å understreke at vi kan ikke spre oss på for mange områder, men samarbeide med Helsedirektoratet slik at iverksettelsen av planene våre er sikret offentlig støtte.
Nå pakker jeg ned datamaskinen, men kjære venner: Jeg forsvinner ikke fra Aurora eller psykiatrimiljøet. Tvert i mot så tror jeg denne flyttingen kan føre til nye oppgaver og utfordringer. Jeg gleder meg til tida som ligger foran! Livet er spennende og fantastisk! Vi er alle medpassasjerer på Livets reise!
OK, takk for meg så langt!
Og en riktig god helg til dere alle sammen!
Klem fra Ingunn
Opplevelse av mestring gjør noe med hele mennesket .Jeg tror det er sunt å føle at en takler ting, at en faktisk er ganske flink på ulike områder. Jeg mener ikke å være overlegen, men de som har vært utsatt for psykiateres iver etter å modifisere og korrigere personligheten, de forstår hva jeg mener.
I morgen går flyttelasset til Notodden. Jeg skal nå ganske snart i dag koble fra den stasjonære datamaskinen, men jeg har kjøpt meg en mini-laptop med mobilt bredbånd, så jeg kan bruke Internet og epost uansett hvor og når jeg skulle ha behov for det.( Har selvsagt kjøpt både laptop og abonnement med egne penger.)
Jeg er veldig glad for at jeg har jobben i Aurora når jeg flytter til Notodden. Aurora er hjertebarnet mitt og jeg kommer til å fortsette å brenne for at vi må få løst innholdskrisen i psykiatrien. Det er ingen pengekrise i psykiatrien, men en holdningskrise og en utbredt forakt for svakhet, også blant dem som jobber i systemet. Og dette må vi få en slutt på.
5 august har jeg min første arbeidsdag som pendler inn til Oslokontoret.12.august skal styret ha arbeidsmøte og 27. august skal brukerorganisasjonene demonstrere foran Stortinget. Midt under flyttesjauen tok jeg meg en dag tid til å gå gjennom evalueringsrapporten for Opptrappingsplanen.Jeg kommer til å dele hovedtrekkene i den med resten av styret på arbeidsmøtet fordi det er så viktig at vi i styret er bevisste på i hvilke retninger myndighetene ønsker at aktivitetene våre skal ta.
Styret planlegger også i løpet av september å invitere jurister fra Helse og Sosialombudet til å komme og gi et kortfattet sammendrag av de fire helselovene.Helsedirektoratet er for tiden i gang med å granske hvordan brukerorganisasjonene forvalter midlene og hvis Aurora skal beholde støtten, så må det være samsvar mellom tiltak, aktiviteter og offentlige føringer,retningslinjer og evalueringer. Spesielt viktig er barn og unge, eldre og psykisk helse og Brukermedvirkning.
Heldigvis er det ikke noen amerikareise å ta seg en Oslotur.Med Timeekspressen tar det to timer. Jeg er også veldig glad for at nestleder Reidun og jeg har et så utrolig godt samarbeid.Hun er sjef for Oslokontoret. Hun henter posten og oppdaterer meg nesten daglig på det som skjer i feltet og med Aurora. Vi tenker og snakker sammen, planlegger og drøfter nesten daglig hvordan vi best kan ivareta Auroras interesser. Jeg tar hovedansvaret for medlemslistene og innbetaling av kontigent, for Auroras totale økonomi , for innkalling til styremøter og koordinering av møter og aktiviteter. Jeg har, i samarbeid med Reidun bestemt å utsette NLP-kurset med Hougen til i begynnelsen av november. Dette har flere årsaker:
1.Vi bør prioritere nå i høst de aktivitetene som det er tradisjon for at Aurora skal delta i , f. eks. Amaliedagene,Verdensdagenog demonstrasjon foran
Stortinget
2.Styret trenger å oppdatere seg og forbedre sine elementære kunnskaper innen data og kopimaskin.
3. Vi skal ha et ekstraordinært årsmøte og diskutere forvaltningen av arven etter Erik Østby.
4. Vi må prioritere å verve nye medlemmer og få bedre kontakt med de nåværende. Reidun har foreslått at vi sender ut noen enkle spørsmål og spør medlemmene hva de syns om Aurora, hva som er bra,hva de vil ha mer av og hva de ønsker at Aurora skal fokusere på, framover.
Jeg prøver å understreke at vi kan ikke spre oss på for mange områder, men samarbeide med Helsedirektoratet slik at iverksettelsen av planene våre er sikret offentlig støtte.
Nå pakker jeg ned datamaskinen, men kjære venner: Jeg forsvinner ikke fra Aurora eller psykiatrimiljøet. Tvert i mot så tror jeg denne flyttingen kan føre til nye oppgaver og utfordringer. Jeg gleder meg til tida som ligger foran! Livet er spennende og fantastisk! Vi er alle medpassasjerer på Livets reise!
OK, takk for meg så langt!
Og en riktig god helg til dere alle sammen!
Klem fra Ingunn
fredag 3. juli 2009
NÅR DRØMMER GÅR I OPPFYLLELSE
Jeg vet hvordan det er å være fattig.Som psykiatrisk pasient og uføretrygdet har jeg i alle år slitt med økonomiske problemer. Natt etter natt har jeg sittet oppe, våken, redd og bekymret for hvordan jeg skal klare alle regninger som kommer. Jeg har grått,regnet og rast og bedt Gud om hjelp. Også har jeg hatt en indre drøm om en gang å bli fri fra angsten hver gang jeg er i en butikk og drar kortet.Jeg vet ikke hvor mange timer jeg har grublet og grått og hvor mange ganger jeg har oppsøkt sosialkontoret og gråtende levert fortvilte søknader som bare har resultert i avslag etter 4-5 måneders saksbehandling. Jeg tror at bare de som har vært igjennom dette forstår hvor vondt og ydmykende det er forgjeves å måtte brette ut sin elendighet for offentlige etater i håp om å få noen usle kroner. Men, innimellom har jeg drømt om en dag da dette tar slutt, en dag da turen er kommet til meg, da jeg ikke lenger behøver å bekymre meg for økonomien. Det er ingenting som har gitt meg mer angst enn den.
Jeg har lurt fælt på hvordan det ville føles å være gjeldsfri og likevel ha en god slump penger i banken. Kunne kjøpe de klærne jeg trenger uten dårlig samvittighet, kunne gå ut å spise, gå i operaen, gå på en konsert, i teater, på kino
I dag skjedde det.Leiligheten min ble, etter 1. visning sist onsdag og etter spennende budrunder solgt for 30000 kroner over takst. 17 personer har vært innom og sett på leiligheten.
Dette betyr at jeg betaler ned hele boliglånet mitt og all gjeld og har likevel mye penger igjen.
I går var jeg på OBS sammen med svogeren min og handlet mat.Jeg visste at salget tegnet bra
og det var en ubeskrivelig god følelse å slippe å få angst selv om jeg handlet matvarer for 1100 kroner. Det går bra, sa jeg til meg selv og det gjør det nå. Må bare tro det og takke.
Jeg har bodd alene i 25 år nå og vært mye ensom.Jeg gleder meg til å flytte i leilighet i samme hus som min søster og svoger på Notodden
For noen uker siden fikk jeg plutselig en kjempehyggelig støttekontakt som heter Mathilde Selv om hun antagelig ikke kan fortsette å være det når jeg nå flytter, så skal vi ha fortsatt kontakt som venner.I dag skulle hun dra på ferie til Nord-Norge med familien, men kom innom for å si ha det. Vi fikk oss en hyggelig prat og før jeg visste om det så hadde også min aller største drøm nesten gått i oppfyllelse.
I alle år har jeg drømt om å komme til Sveits.
For en god del år siden hadde jeg en ualminnelig fin kontakt med Elisabeth fra Sveits som i mange år var bosatt i Norge. Dette var på den tida da mamma utviklet Alzheimer og glemte oss i sin nærmeste familie. Det var en fryktelig vond prosess og da var det så utrolig godt å ha Elisabeth.
Da jeg var 8 år leste jeg bøkene til Johanna Spyri om Heidi og Bestefar i Sveits og dette tente en brann inne i meg, en drøm om å selv få oppleve dette vakre alpelandet.
Mathilde og jeg snakket om dette i dag og plutselig hadde vi avtalt å dra på busstur til Sveits i høst så sant ting legger seg til rette.
Dette er så ufattelig stort at jeg greier nesten ikke å begripe at det virkelig er sant.
JEG SKAL TIL SVEITS! Jeg strever faktisk med å takle gode ting, særlig når det skjer mye godt på en gang.Jeg må ha en litt gradvis tilvenning.
En terapeut jeg kjenner sa en gang at et menneske som sliter med angst skal ikke oppsøke angsten, men bli venn med tryggheten, gradvis lære hvordan det er å være trygg og ha det bra og tørre å tro på at det skal vare.Der er jeg i dag. Jeg er uendelig glad og takknemlig til Gud for at jeg lever til tross for mange tidligere selvmordsforsøk. Livet er menneskets største gave.
Drømmene må aldri bli borte. Hvis du er i en håpløs situasjon og føler at du hele tiden stanger hodet i veggen, da tror jeg at du bør ta grep om livet ditt og gjøre nødvendige forandringer slik at du styrer deg selv i retning av dine egne drømmer og kommer ut av den håpløse situasjonen som bare gir deg motstand. Da åpnes nye dører og du opplever ny glede og får et nytt livsmot.
Det er dette jeg nå har opplevd. Og det er så ufattelig stort at jeg greier nesten ikke å sette ord på det.Jeg skjønte at jeg måtte selge leiligheten en natt da jeg satt oppe og og kjempet med bunken på 17 regninger.
God helg!
Klem fra Ingunn
Jeg har lurt fælt på hvordan det ville føles å være gjeldsfri og likevel ha en god slump penger i banken. Kunne kjøpe de klærne jeg trenger uten dårlig samvittighet, kunne gå ut å spise, gå i operaen, gå på en konsert, i teater, på kino
I dag skjedde det.Leiligheten min ble, etter 1. visning sist onsdag og etter spennende budrunder solgt for 30000 kroner over takst. 17 personer har vært innom og sett på leiligheten.
Dette betyr at jeg betaler ned hele boliglånet mitt og all gjeld og har likevel mye penger igjen.
I går var jeg på OBS sammen med svogeren min og handlet mat.Jeg visste at salget tegnet bra
og det var en ubeskrivelig god følelse å slippe å få angst selv om jeg handlet matvarer for 1100 kroner. Det går bra, sa jeg til meg selv og det gjør det nå. Må bare tro det og takke.
Jeg har bodd alene i 25 år nå og vært mye ensom.Jeg gleder meg til å flytte i leilighet i samme hus som min søster og svoger på Notodden
For noen uker siden fikk jeg plutselig en kjempehyggelig støttekontakt som heter Mathilde Selv om hun antagelig ikke kan fortsette å være det når jeg nå flytter, så skal vi ha fortsatt kontakt som venner.I dag skulle hun dra på ferie til Nord-Norge med familien, men kom innom for å si ha det. Vi fikk oss en hyggelig prat og før jeg visste om det så hadde også min aller største drøm nesten gått i oppfyllelse.
I alle år har jeg drømt om å komme til Sveits.
For en god del år siden hadde jeg en ualminnelig fin kontakt med Elisabeth fra Sveits som i mange år var bosatt i Norge. Dette var på den tida da mamma utviklet Alzheimer og glemte oss i sin nærmeste familie. Det var en fryktelig vond prosess og da var det så utrolig godt å ha Elisabeth.
Da jeg var 8 år leste jeg bøkene til Johanna Spyri om Heidi og Bestefar i Sveits og dette tente en brann inne i meg, en drøm om å selv få oppleve dette vakre alpelandet.
Mathilde og jeg snakket om dette i dag og plutselig hadde vi avtalt å dra på busstur til Sveits i høst så sant ting legger seg til rette.
Dette er så ufattelig stort at jeg greier nesten ikke å begripe at det virkelig er sant.
JEG SKAL TIL SVEITS! Jeg strever faktisk med å takle gode ting, særlig når det skjer mye godt på en gang.Jeg må ha en litt gradvis tilvenning.
En terapeut jeg kjenner sa en gang at et menneske som sliter med angst skal ikke oppsøke angsten, men bli venn med tryggheten, gradvis lære hvordan det er å være trygg og ha det bra og tørre å tro på at det skal vare.Der er jeg i dag. Jeg er uendelig glad og takknemlig til Gud for at jeg lever til tross for mange tidligere selvmordsforsøk. Livet er menneskets største gave.
Drømmene må aldri bli borte. Hvis du er i en håpløs situasjon og føler at du hele tiden stanger hodet i veggen, da tror jeg at du bør ta grep om livet ditt og gjøre nødvendige forandringer slik at du styrer deg selv i retning av dine egne drømmer og kommer ut av den håpløse situasjonen som bare gir deg motstand. Da åpnes nye dører og du opplever ny glede og får et nytt livsmot.
Det er dette jeg nå har opplevd. Og det er så ufattelig stort at jeg greier nesten ikke å sette ord på det.Jeg skjønte at jeg måtte selge leiligheten en natt da jeg satt oppe og og kjempet med bunken på 17 regninger.
God helg!
Klem fra Ingunn
Abonner på:
Innlegg (Atom)
