AVSLUTNING

Alt har en ende. Også min tid som leder i Aurora.Jeg har rett og slett for dårlig fysisk helse til å gjøre en god nok jobb for Aurora. I årenes løp har jeg fått en enorm mengde psykofarmaka som nå har påført meg store skader og flere somatiske sykdommer.Jeg har hver dag smerter,luftveisproblemer, hormonelle utslag og andre store plager i tillegg til diabetes , metabolsk syndrom og prolaps i ryggen. Jeg klarer rett og slett ikke lenger å stå på som jeg har gjort i alle år Noen dager er jeg så trøtt og sliten at jeg nesten ikke klarer å stå opp.Jeg har, i tillegg til helseplagene og Aurora også ansvar for Lykkeliten, en gammel leilighet,firmaet mitt og bloggen. Det blir rett og slett for mye.
Nå har jeg jobbet hardt med psykisk helse i 10 år og jeg kjenner meg totalt utslitt og utbrent. Har ikke mer å gi.
I mars i år fikk jeg vite en ting som nesten fikk meg til å miste bakkekontakten. For meg virket det så utrolig og fantastisk. En journalist og en dame som har jobbet i Rådet sendte inn et forslag til Fylkesmannen i Akershus.om at jeg skulle få Kongens Fortjenestemedalje i sølv for min innsats for psykisk helse. Som sagt, jeg klarte nesten ikke å tro at det var sant.Familiemedlemmer trodde at jeg var blitt psykotisk og psykologen min var også urolig. Etter hvert som tida gikk, så ble jeg mer og mer spent på om jeg virkelig skulle få oppleve å få en så formidabel utmerkelse. Som alle andre setter også jeg pris på å bli anerkjent for hardt og utrettelig arbeid. Jeg leste om medaljen på Internett og der sto det at over 80 % av de som foreslås får medaljen.I dag fikk jeg vite at jeg er blant de 20 % som ikke får Kongens Fortjenestemedalje.Jeg må innrømme at jeg ble skuffet.Enda en gang er jeg ikke bra nok.
Jeg gråt lenge etter den telefonen. Det hadde vært bedre om jeg ikke hadde visst at noen hadde søkt.Da hadde ikke skuffelsen vært så stor.Jeg har fått så utrolig mange avslag i mitt liv at jeg av og til får en følelse av at jeg rett og slett ikke takler livet Da jeg fikk brevet fra Fylkesmannen opplest fikk jeg akkurat den samme følelsen som da jeg var oppe til praktisk eksamen i sykepleien og sensor sa: IKKE BESTÅTT! Det var det som førte meg inn i psykiatriens helvete.

Jeg vet ikke hva som nå skjer verken med bloggen eller med Aurora.Et av de andre styremedlemmene vil også gå ut av styret. Vi er en liten sårbar forening og det er vanskelig å få hjulene til å gå rundt. Det er så få aktive og det er så mange driftsmessige og administrative oppgaver som må gjøres., så kanskje det beste hadde vært om Aurora kunne slås sammen med en annen større og sterkere brukerforening. Vi får mye å snakke om på årsmøtet den 21.september.God helg! Klem fra Ingunn