TIL ETTERTANKE

Slutt å snakke om "tungpsykiatri "og "tunge, psykiatriske pasienter" Lytt heller til teksten i denne vakre, gode, gamle sangen med The Hollies:



Klem fra Ingunn

TIL STORTINGET

INGUNNS FORSLAG TIL RETTIGHETSLOV FOR MENNESKER MED PSYKISKE HELSEBELASTNINGER

§ 1 Rett til å nekte tvangsmedisinering
§ 2 Rett til å velge behandlingsmetode
§ 3 Rett til å velge medikamentfri behandling.
§ 4 Rett til nedtrapping av medisiner
§ 5 Rett til gratis behandling av skader og sykdommer forårsaket av psykofarmaka
§ 6 Rett til selv å foreslå og påvirke type og dose medikament
§ 7 Rett til behandling innen en gitt frist for alle
§ 8 Rett til selv å være med å sette diagnose
§ 9 Rett til å skrive egen journal
§ 10Rett til egen bolig
§ 11 Rett til arbeid
§ 12 Rett til å anmelde brudd på Menneskerettighetene
§ 13 Rett til å fremme saken sin for eksperter på Menneskerettigheter
§ 14 Rett til økonomisk erstatning for overgrep
§ 15 Rett til å involvere pårørende og nettverk i behandlingen
§ 16 Rett til å få gjennomført tiltak beskrevet i kommunenes Plan for brukermedvirkning
§ 17 Rett til eget ombud for mennesker som benytter psykiske helsetjenester
§ 18 Rett til å få slettet gamle diagnoser
§ 19 Rett til informasjon om rettigheter og klageadgang
§ 20 Rett til å nekte å bli hentet av politi.
§ 21 Rett til å bli behandlet i full frihet
§ 22 Rett til å ha ansvar for egne valg og eget liv.

MITT ROP TIL GUD

Herre!
Jeg kommer til deg med min klage.
Jeg var redd, jeg var trist.
Jeg ble reddere og tristere av å være psykiatrisk pasient.
Jeg forstår ikke hvorfor behandlingen må være så brutal,
så smertefull,
så hjerteløs
Jeg kjenner ikke kvinnen i speilet
Hun er redd for å komme noen nær
Skulle for lengst ha møtt livet
og kjærligheten
I stedet gjemte de henne bort
i eldrebolig og asyl.
Og de sa hun var syk, sinnsyk
Hun var bare så grenseløst aleine
og redd
Ville bli sett.Bekreftet.
Lengtet etter kjærlighet og varme, men maktet ikke fortelle dem det
på en måte så de forsto
Politiet kom og hentet henne
som om hun skulle være en forbryter.
Når ble tårer farlige? Når ble det en forbrytelse
å ha det vondt?

Jeg er den kvinnen, Herre
Det eneste de ga meg var
en rekke alvorlige,psykiatriske diagnoser som
aldri har hatt rot i virkeligheten
Herre, du har sett
de tusenvis av piller som jeg har vært
tvunget til å ta. Du har telt hver eneste tablett og hver eneste tåre.
Jeg fikk aldri hjelp til å leve, til å tro på meg selv,
at jeg var verdt noe.
Jeg måtte kjempe for å ville leve.
Hver dag lengtet jeg ut av livet.Da jeg trodde alt var slutt
møtte jeg en psykolog som forsto
og som ikke gikk sin vei.
Takk kjære Himmelske far for Åsne!
Du vet hva det betyr
å ha ei hand å holde i når alt bare er
meningsløst og vondt.
Det vondeste er å bli avvist av selve livet. At livet gikk forbi i sin egen rytme,uten å ta meg med.

Herre
du avviser ingen
Det er ikke de friske som trenger lege, men de som har det vondt, sier du.
"Kom til meg alle dere som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile."
Jeg kaster meg i armene dine,Herre.
Men hjertet mitt blør for alle dem jeg var så glad i,
som ikke orket mer.
Mennesker som ikke maktet å leve videre, som livet knuste alle håp for.
Alle de gråtende familiene til de ulykkeligste,
som aldri fikk den hjelpen de hadde trengt.
Overgrep, krenkelser og forsømmelser viser en psykiatri
som deltar i en av menneskehetens verste forbrytelser i fredstid.
INTEGRITETSTYVERI.
Herre, tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør.
Herre, du hører og du gråter med oss.
Du er der når panikken bryter løs fra
ukritiske mengder kjemikalier som bombarderer kropp og sjel, når jeg legges i belter og kastes på isolat uten å vite hvorfor.
Herre, bare du kan frigjøre det innestengte og livredde barnet
som har sett så mye vondt.
Det jeg hadde trengt, Herre, var armer som ville holdt rundt meg,
som kunne trøstet, vært der og blitt.
Glede, drømmer og håp. Så enkelt, så vanskelig.
I dag gjør sårbarheten meg naken og redd for nærheten til mennesket.
Veien mot friheten, lyset og morgendagen er så lang og ukjent.
Takk for at jeg slipper
å gå den aleine.
Klem fra Ingunn

SOMATISKE KONSEKVENSER AV PSYKOFARMAKA

I 20 åe gikk jeg inn og ut av psykiatriske institusjoner.Over 40 innleggelser- inn og ut og inn og ut og inn og ut.................Jeg lurer på hvor mange tusen tabletter jeg har svelget i årenes løp.At det er et betydelig antall, bærer kroppen bud om.Den er rasert og ødelagt. Metabolsk syndrom, polycystisk, ovarialt syndrom,overvekt,insulinresistens,diabetes 2, skjeggvekst under haka, hår på armer og bein, diger mave,mister håret på hodet.gjentatte luftveislidelser, medisinsk katarr og soppinfeksjoner.Inkontinens,Tannkjøttbetennelse og ødelagte tenner.Alt dette kom gradvis etter hvert.Det hele startet med grusomme bivirkninger som psykiaterene tolket som psykisk sykdom, noe som jo var indikasjonen på at jeg trengte mer medisiner.
For et par innlegg siden skrev jeg om relasjonens betydning for psykisk helsearbeid. Den er helt avgjørende i alt helsearbeid.
Jeg har strevet en del med å få en åpen og direkte kommunikasjon med ulike fastleger.De fleste er voldsomt opptatt av psykiatriske diagnoser og benytter en hver anledning til å stadfeste at "en psykisk lidelse, det har du jo!" Men heldigvis det finnes også gode fastleger. Jeg har fått en fantastisk lege som møter meg med varme, oppmuntring og empati.Hun motiverer meg , og nå har hun henvist meg til forskjellige spesialister for å finne ut hva kroppen min lider av og hva slags behandling jeg trenger.Dette skulle vært gjort for mange år siden, men jeg er veldig takknemlig for at det endelig skjer. Like over 17.mai skal jeg til ultralyd for å prøve å finne ut hvorfor jeg har så tynne armer og bein og stor mave. Legen lurer på om jeg også har Cushings syndrom......Leste litt om det på Internett. Der sto det at dersom en går lenge ubehandlet, så kan man bli verre og oppleve plutselig død.Da ble jeg litt redd, for jeg vil så gjerne leve.

MED DRØMMER I BAGASJEN

Gikk jeg en dag til Stortinget.Når jeg går inn der, åpner jeg alltid porten med ærefrykt.Like før jeg gikk inn satt jeg litt på en benk i sola og pratet litt med noen engasjerte ungdommer som skulle demonstrere mot krigstilstandene på SRI LANKA.De blodige bildene derfra på Dagsrevyen er forferdelige.

Men jeg skulle altså inn på tinget og snakke om min og Auroras hjertesak:Selvfølgelig Psykisk helse.

Først ble jeg møtt av Ingvild, en blid og imøtekommende politisk rådgiver. Så kom plutselig Leder i helse og omsorgskomiteen, Laila Dåvøy ut fra et kontor og kom meg smilende i møte. Du verden hvor godt det er å bli tatt i mot på en sånn måte. Og tenk, jeg fikk holde en times innlegg om saker jeg brenner for.Når Dagfrid har lært meg hvordan jeg skal linke, så skal jeg legge det inn i bloggen så dere kan lese hva jeg snakket med politikerne om. Hovedtankene var at det er ingen pengekrise i psykiatrien, men en innholdskrise.Det er ofte hverdagsbekymringer som skaper problemer for folk og som vi trenger hjelp med.Så delte jeg drømmer og ønsker for hvordan krisen kan løses.Kvalitetsopprusting og fornyelse av DPSene, samarbeid DPSene- Brukerorganisasjonene og Nav.Og til slutt leverte jeg forslag om "Ingunns Rettighetslov for mennesker med psykiske helsebelastninger."

Og vet dere hva jeg observerte på Stortinget? Der har de usedvanlig flinke renholdere.Det lukta grønnsåpe på do og det varmer et husmoderlig hjerte som liker å ha det reint i kriker og kroker.

PS.Gleder meg enormt til høstens Stortingsvalg.Triller uten sidestykke!Jeg går inn for at Dagfinn Høybråten blir Statsminister og Laila Dåvøy blir Helseminister. Så nå vet dere det! Ha en fin dag og ta med dette ukjente gullkornet:

"Bruk dine evner

Det ville bli veldig stille i skogen

hvis ingen andre sang

enn de fuglene

som synger best!"

Klem fra Ingunn

DET VIKTIGSTE AV ALT I PSYKISK HELSEARBEID

Relasjoner mellom mennesker.Bærebjelken.Fundamentet og Prosessbærer. Det er så mye lettere å forstå hva det dreier seg om dersom vi møtes ansikt til ansikt.Da møtes våre ord,våre øyne, våre tanker, våre ressurser og våre hjerter. Ordene blir etter hvert til lange perlekjeder av forslag, idèer, planer og visjoner.
Vi kan le sammen, vi kan drømme sammen, vi kan gå i samme retning, vi kan tenke sammen, vi kan gråte sammen, vi kan le av hverandres impulser , vi kan være glad i hverandre , vi kan være sinte på hverandre og vi kan diskutere med hverandre.
Jeg har en sånn relasjon til min kjære psykolog Åsne.Det er den jeg vokser på.Det er varmen, kjærligheten, empatien og tryggheten som gir meg mot til å forandre meg, mot til å legge det vonde bak meg og mot til å møte framtida og frihetens utfordringer.
Som får meg til å gå på igjen uansett hvor sliten, trøtt og trist jeg kan være. I følge psykiateres tankegang, så er dette uproffesjonelle holdninger.Hvis jeg ikke er enig i deres tankegods, så sier de at jeg "mangler sykdomsinnsikt." Takk og pris for det! Jeg tror ikke det er noe sykdom å ha innsikt i. De psykiske sykdommene er magasinert og oppkonstruert i psykiaternes hjerner, kanskje en dristig påstand , men jeg vil mye heller ha "livsinnsikt" eller "hverdagsinnsikt" Det holder for meg!

Lykkeliten er en lykkelig hund som får mye kjærlighet og oppmerksomhet.Derfor satte jeg inn bildet av Lykkeliten i putene.Både folk og dyr har godt av det. Da blir vi trygge .

God natt!
Klem fra Ingunn

"DIALOG" MED HELSEMINISTEREN

I morges sendte jeg flg. mail til Helseminister Bjarne Håkon Hanssen:"Som nyvalgt leder for Aurora Støtteforening for mennesker med psykiske helseproblemer, opprettet jeg 1. mars i år AURORABLOGGEN på Internett. Noe av intensjonen med den er å informere om Auroras synspunkter på psykisk helse og være i dialog med ansvarlige politikere som har dette som ansvarsområde.Fredag 17.april deltok jeg på festavslutningen for KUP på Akershus festning.Dagen etter skrev jeg et innlegg på bloggen myntet på deg med tittel:"Hvorfor gikk du, Hanssen?" Jeg inviterer deg til dialog og oppfordrer deg til å gå inn og følge Aurorabloggen."
Vennlig hilsen

Ingunn Øye
Sosionom
Brukerlærer i psykisk helse
Styreleder og daglig leder i Aurora støtteforening for mennesker med psykiske helseproblemer.


Etter noen timer kom svaret:
"Vi viser til henvendelse til departementet/helseministeren av 20.april 2009.
Vi ber om forståelse for at forespørseler om å kommentere avisartikler eller blogger på rent generell basis dessverre ikke vil bli etterkommet.

Dokumentasjonsenheten
Helse og Omsorgsdepartementet